STATSMINISTER Kjell Magne Bondevik ser frem til en rolig julehelg i lag med familie og venner. Det tror vi så gjerne. Mannen har hatt en stri høst. Ja, vi tror at høsten har vært mer strevsom enn Bondevik så for seg da han sa ja til å bli sjef for en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Som ballast inn i juleferien får han haugevis med negative signaler fra KrF-ere som synes partiet har sviktet flere av sine viktige idealer.

DET SKULLE BLI så mye lettere med en regjering som hadde valgt side. Sentrumsregjeringen hadde som ett av sine mantra at den kunne — og ville - samarbeide både til høyre og til venstre. Det er ifølge god norsk latin en politisk umulighet. Derfor ble sentrumsregjeringens smule suksess bare høyst motvillig innrømmet av politiske kommentatorer. Desto større ord ble tatt i bruk etter at Bondevik II var dannet. For nå var vi tilbake til det normale, der den nye regjeringen hadde bundet seg til den ene siden, altså høyresiden.

Vi vet hva som skjedde, og vi mer enn aner at flere av regjeringens medlemmer ser med lengselsfulle blikk tilbake til det manøvreringsrom sentrumsregjeringen hadde. Nå er Bondevik og hans mannskap prisgitt Carl I. Hagens luner, og dem er det som kjent mange av. I tillegg er de meget uforutsigbare. Resultatet er - tror vi - at Bondevik sliter såpass at han kan komme til at nok er nok.

I TILLEGG KOMMER uroen i eget parti. Det finnes flust opp av KrF-ere rundt i landet som ikke er i stand til å forbinde Bondevik-regjeringens politikk med KrFs program og tradisjoner. Distriktspolitikken - det som måtte være igjen av den - er formulert av Høyre, som bare i kortere perioder av sitt liv har hatt omtanke for livet utenfor storbyene. Når vi så betenker at KrF i hovedsak er et parti som har sin styrke ute i distriktet, så forstår vi at det røyner på hos mange KrF-tillitsvalgte. Bortfallet av fraktutjevningen for bensin var for mange dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi spådde da Bondevik II-regjeringen tok over at den ville sitte i fire år. Etter å ha sett hvordan Hagen har oppført seg denne høsten, er vi kommet sterkt i tvil. Skulle Bondevik kaste kortene, vil grunnen være todelt: Hagens krumspring og generell KrF-misnøye med en samarbeidsregjering som fører Høyre-politikk.