— Regjeringens viktigste visjon for å hjelpe de fattige i Norge er å sikre arbeidsplassene, og dessuten sørge for at enda flere mennesker kommer ut i arbeid. Hele statsbudsjettet er for øvrig rettet inn på å bekjempe ledigheten.

Slik forklarte statsministeren på en pressekonferanse i går hvordan han på litt sikt skal greie å løfte livs- og levestandarden for dem som sliter mest for å få endene til å møtes.

Men på kort sikt har Bondevik-regjeringen en lang liste med konkrete tiltak som vil være til hjelp for langtidsledige, sosialklienter, enslige forsørgere og andre som har dårlig råd. Ikke minst grupper av barnerike innvandrerfamilier er overrepresentert blant de fattige.

Skattelette mot ledighet

Statsministeren ble konfrontert med regjeringens skattelette for inneværende og neste årets budsjett, og likte seg dårlig da det ble hevdet at velstående lønnsmottakere får langt mer hjelp av staten enn de fattige.

— Dette er ikke rett, for ser vi på regjeringens fattigdomskamp hjemme og ute (gjennom uhjelpen), kan jeg ikke være enig i at de som har mye fra før har fått en større håndsrekning, understreket Bondevik.

— Men skattelette er også et viktig virkemiddel for å redde utsatte arbeidsplasser. Det gjelder ikke minst bedriftsbeskatningen. Dessuten har mye av skatteletten kommet vanlige folk til gode, fortsatte han.

- Et tabuområde

Sosialminister Ingjerd Schou mente at det i mange år etter krigen har vært tabu å snakke høyt om fattigdom i Norge. Det er riktignok relativt få som lever under fattigdomsgrensen, men det er likevel for mange, understreket hun.

Mesteparten av den totale pakken på 335 millioner kroner som er avsatt til konkret fattigdomsbekjempelse neste år er beregnet på arbeidsmarkedstiltak for folk som i lang tid har levd på sosialstøtte. 142 mill. kroner skal brukes for at disse kan komme tilbake i arbeid.

For fattige barnefamilier er forbedringer i bostøtteordningen beregnet til 77 mill. kroner.