22. juli-kommisjonen tegnet et dystert bilde av terror— og katastrofeberedskapen i hele det norske samfunnet. Spesielt politiet fikk gjennomgå for innsatsen 22. juli.

I dag ble tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og justisminister Odd Einar Dørum (V) grillet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Og de to tidligere ministrene fikk gjennomgå for det utskjelte digitale nødnettet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004 — et år før Bondeviks sentrum-høyre-koalisjon tapte valget for de rødgrønne.

Nødnettet er sterkt forsinket, mye dyrere enn først antatt, og skapte store komminikasjonsproblemer mellom de ulike politienhetene, da de aksjonerte mot Utøya 22. juli.

— Som en vanlig norsk borger ser jeg at IKT-prosjekter alltid er krevende og tunge å få gjennom i Norge. Jeg har med en viss fortvilelse sett at det å innføre ny IKT-teknologi ikke er noen spøk, for å si det tørt, svarte Dørum på spørsmål om hva han mente om innføringen av nødnettet.

Advarte mot for mye kontroll

Mens Bondevik har gitt seg helt i politikken, er Dørum i dag lokalpolitiker i Oslo.

Nå som ingen av de to driver med rikspolitikk

lengre,

gav de ærlige svar på hvordan de så på beredskapssituasjonen under deres regjeringsperiode fra 2001 til 2005. SVs Hallgeir Langeland spurte Bondevik om han hadde gjort seg opp noen tanker om Maktutredningens formuleringer om at Norge var i ferd med å bli et «revisjonssamfunn».

Bondevik svarte at han mente Maktutredningen var inne på noe viktig. Den avgåtte statsministeren fremhevet likevel at det er gode grunner for et samfunn å ha gode kontrollmekanismer.

— Men det er også en fare for at dette til slutt blir så omfattende at det blir lammende. Hvis folk bare sitter å rapportere til hverandre, så er det ingen som får gjort noe. Som avgått politiker må jeg få komme med dette hjertesukket, sa Bondevik.

Bondevik fortalte også at han har undret seg over at det tok syv år å få stengt Grubbegata, hvor Anders Behring Breivik kom kjørende, da han plasserte bombebilen rett utenfor i Regjeringskvartalet.

«Steinaldersk» teknologi

— Vi hadde en detaljstyring som det måtte ryddes opp i. Jeg så en statsråd som nesten jobbet seg til døde, og som måtte styre og stelle med ødelagte politiuniformer, sa Dørum.

Han betegner også teknologien i de offentlige nødetatene som «steinaldersk».

— Etter Åsta-ulykken i 2000 gikk politiet rundt med ropert for å hindre folk fra å bruke det sprengte GSM-nettet i området. Vi kunne ikke sitte , mener Dørum.

Kjell Magne Bondevik fremholdt at oppmerksomheten rundt terrorberedskap var «tilstede og økende» i Bondevik-regjeringen, spesielt etter at han selv mottok trusler under hans første regjeringsperiode i 1999.— Likevel er det ikke så lett å forsvare slike investeringer overfor opinionen at man bruker tid og penger på slikt. Nå har vi fått en tragisk påminnelse over hvor viktig det er, og det er viktig at dette arbeidet ikke slapper av nå som vi forhåpentligvis får måneder og år med fredelige dager, sa Bondevik.

Ønsket mer penger

Dørum mente at en av årsakene til at IKT-prosjektene i politiet og justissysystemet som regel drar ut i tid, er at Justisdepartementet får for lite penger til større investeringer.

— Det er et departement som nesten utelukkende blir tildelt driftsmidler. Det var mange ganger jeg drømte om en «ymsepost», slik Forsvarsdepartementet har, sa Dørum.

Likevel ville han ikke brukt én ekstra milliard på IKT, dersom han hadde fått mer og rutte med som politiets— og rettssystemets øverste leder.- Hadde jeg fått denne ekstra milliarden, ville jeg brukt den til å styrke utrykningsenheten. Hadde vi fått 800-1600 ekstra mannskaper i denne, kunne vi hatt folk i kontinuerlig turnus over hele landet. God beredskap fungerer ikke hvis det ikke er nok folk å grunnplanet som kan utføre generalenes ordre, sa Dørum.