Men ifølge Rein Husebø, som er adm. direktør i Småkraft AS, vil de aller fleste småkraftverkene omkring på bygdene gå klar de nye bestemmelsene om offentlig eierskap.

Det var fredag regjeringen vedtok en såkalt provisorisk anordning, hvor det med øyeblikkelig virkning blir nedlagt forbud mot å selge kraftverk til private. Ingen privat eier vil heller få konsesjon til å bygge ut vassdrag.

Olje— og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) opplyste samme dag at småkraftverkene er unntatt fra denne anordningen.

Men over en viss størrelse blir de altså rammet for fullt. Rein Husebø har i dagene som er gått sett på konsekvensene av den politiske beslutningen. Det er hevet over tvil at grunneiere - i de fleste tilfeller bønder - vil bli tvunget til å tenke seg om på nytt dersom de har et større vassdrag som egner seg for utbygging.

Stor pågang fra bønder

Hittil har de i helt privat regi kunnet søke om konsesjon for å bygge relativt store kraftverk. Dersom anlegget får produksjonskapasitet på over 30 GWh, er det ingen vei utenom et samarbeid med enten Småkraft AS, som er et selskap under Statkraft, eller et annet offentlig energiselskap.

De fleste som går med tanker om å bygge mindre kraftverk, velger å inngå avtale med et slikt selskap både av praktiske og økonomiske grunner. Direktør Husebø opplyser til BT at hans selskap arbeider med i alt 135 prosjekter. Etter at Småkraft AS ble etablert i 2002 har interessen blant grunneierne for å utnytte elver og vassdrag skutt i været. Det er riktignok relativt få av disse som allerede er realisert, men i løpet av få år vil det bli en rekke mindre kraftanlegg som begynner å produsere strøm.

Her på Vestlandet har Småkraft AS produksjonsanlegg i drift bl.a. i Mauranger, Høyanger og i Sirdal.

— De fleste prosjektene vil ha en produksjonseffekt på bare 2-3 Megawatt (MW), sier Husebø.

En «ekstra» årsinntekt

Det er delte meninger blant grunneierne om hvor godt de får betalt når de inngår «partnerskap» med et etablert kraftselskap. De er de færreste, om noen, som blir søkkrike.

Rein Husebø sier at det er hard konkurranse mellom de ulike utbyggerne på kraftmarkedet, og det kan derfor ta tid før en avtale med grunneieren er klar. En type avtale innebærer at grunneieren får en fast årlig godtgjørelse, gjerne tilsvarende en årslønn. Eller avtalen går ut på deling av overskuddet, avhengig av hvor stor produksjonen er fra det ene året til det andre. År med lite nedbør kan med andre ord bli magrere enn andre.