Grunnlagsmaterialet til Budsjettnemnda, som hvert år lager en oversikt over inntekter og kostnader i landbruket, viser at gjennomsnittsinntekten i landbruket i fjor var 152.000 kroner.

Ifølge Undheim skyldes den siste negative utviklingen i jordbruket at oppgjøret i 2004 var et dårlig oppgjør for landbruket og et resultat av den landbrukspolitikken den forrige regjeringen førte.

Norsk Bonde-og Småbrukarlag setter sin lit til den nye regjeringen og uttalelser fra statsminister Jens Stoltenberg om at «det skal merkes at vi har fått en ny regjering».

Inntektsforskjeller

– Tallenes tale er svært klar. De siste seks årene har jordbruket hatt en sterk kostnadsøkning, mens inntektene har stagnert. Dette er ikke en situasjon vi kan leve med, sier lederen i Småbrukarlaget, Anne Osland til NTB.

– Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser også at det er store inntektsforskjeller internt i jordbruket. Dette må vi gjøre noe med, sier Osland.

Hun henviser til Budsjettnemndas beregninger for de såkalte referansebrukene der et årsverk med korn/poteter i kombinasjon har et vederlag på over 260.000 kroner mens vederlaget på et bruk med sau eller ammeku ligger godt under 100.000 kroner.

– Denne regjeringen kan ikke være bekjent av at jordbruket sakker akterut i forhold til sammenlignbare inntektsgrupper og at de minste brukene har et lavere vederlag per. time enn de største brukene, sier Osland.

Dempe produksjonen

– I regjeringserklæringen fra Soria Moria er det slått fast at struktur – og distriktsprofilen skal styrkes i jordbruksavtalen. Dette kan bl.a. gjøres gjennom å legge inntektsveksten på de første dyra og de første dekarene med jord og gjennom en fjerning av bunnfradraget, sier Osland.

– Norsk Bonde— og Småbrukarlag mener det mer enn noen gang er klart at innrettingen av virkemidlene i jordbruksavtalen må endres. Vi ønsker en endring av budsjettstøtten slik at støtten virker produksjonsdempende framfor produksjonsdrivende, avslutter lederen i Småbrukarlaget.