I løpet av fem-seks år ble det i statsbudsjettet brukt flere hundre millioner kroner på nisjeprodukter i landbruket, skriver Aftenposten.

Struts skulle bli en viktig økonomisk støttespiller for bønder over hele landet, og det ble etablert mer enn 100 strutsefarmer.

For 12-14 år siden flyttet også de første lamaene og villsvin inn på norske gårder. Også de skulle produsere ull og kjøtt og forbedre økonomien i landbruket.

I dag er det kun noen få struts igjen. Mange bønder som satset stort, er konkurs. Lamaer og villsvin finnes rundt om på gårder, men er mer kosedyr enn en inntektskilde.

Optimistiske

«Strutsen trives i nord. Struts er kommet for å bli», sa bøndene til avisene da optimismen fortsatt var stor.

Så oppdaget bøndene at fjærfeslakteriene ikke kunne slakte de digre fuglene. Slakteri for storfe kunne heller ikke slakte fugl. Samtidig tillot Norge import av billig strutsekjøtt fra Afrika. Dette ble gjort av hensyn til u-lands vanskelige situasjon.

— Staten både startet og stanset strutsenæringen. Den ene hånden ga rundelige millionbeløp til nye næringer, den andre støtte handel med u-land, sier Svein Overskott.

Han var organisasjonssekretær i Norske Strutseoppdretteres Forening og er i dag skuffet over myndighetenes strutsepolitikk.

- Optimismen forsvant

Overskott opplevde at all optimisme forsvant da staten i 2001 tillot import av billig strutsekjøtt fra blant annet Namibia og Botswana. Norske strutsebønder i oppbyggingsfasen maktet ikke å konkurrere mot sine afrikanske ekspertkolleger.

— Det er behov for nisjenæringer i landbruket. Det offentlige gikk inn med store summer, og struts kunne bli noe viktig, sier Overskott.

Landbruksdepartementet legger ikke skjul på at utviklingen for struts, lama og villsvin ikke gikk slik man ønsket.

— Disse tre artene er eksempler på tiltak der vi ikke har lykkes, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp).

— Men samtidig er det viktig å prøve. Vi må bli flinke til å skape nye nisjer og nye arbeidsplasser i landbruket. Intet våge, intet vinne, sier han.

Departementet ønsker et mer robust landbruk, med flest mulig ben å stå på.

Heggem trekker frem flere nisjesatsinger som har vært vellykket, blant disse er forskjellige oster, skinke og lam flere steder i landet.

— Vi må også utnytte de ressurser gårdsbrukene allerede har. Gårdsbesøk, og det å selge tjenester til skoler, barnehager, eldreomsorg og psykiatri er mange steder vellykket, sier han.

Kosedyr

Hos Nelly og Willy Simonsen i Kvænangen i Troms er fjøset tomt. Deres to lamaer flyttet ut, samtidig som gården sluttet med storfe.

— Meningen var at vi skulle bruke dem som kløvdyr for turister og kanskje til avl. Det var hyggelige dyr, som var lette å dressere, sier Nelly Simonsen.

Hun påpeker at lama har nydelig kjøtt og en flott og ettertraktet ull.

Få igjen

I Levanger har Øyvind Ness og nabogården 50–60 lamaer og er blant dem som satser tyngst på denne drøvtyggeren her til lands.

— Egentlig var det vel aldri meningen at lama skulle bli noen stor business. Dette er en traust husdyrnæring, uten store, raske penger, sier Ness.

Mattilsynet fører tilsyn med landets husdyr. I deres statistikk er det vanskelig å finne villsvin, mens det er minst åtte gårder som har struts, tolv besetninger med lamaer og syv med alpakkaer, et lamalignende dyr.