Likevel godkjente Forsvarsdepartementet gjenkjøpskreditt for selskapet.

Forsvarsdepartementet bekrefter at Boeing fikk innvilget gjenkjøpskreditt for en omstridt oljeplattform til bruk i USAs rakettforsvar, selv om Boeing ikke hadde noen gjenkjøpsforpliktelser i Norge. I stedet ble det spanske fregattverftet Navantias forpliktelser i Norge redusert tilsvarende — for 34 millioner dollar.

Bergens Tidende har i en serie artikler fortalt historien om hvordan en oljeplattform designet og eid i Norge - men bygd i Russland - ble en hjørnestein i USAs rakettforsvar.

Det skjedde etter betydelig støtte fra Forsvarsdepartementet, og effektiv døråpning i USAs forsvarsdepartement i Pentagon. Kontakten fant sted under regjeringen Bondevik - da Kristin Krohn Devold (H) var forsvarsminister. Hun vil ikke svare på noen spørsmål om sakene og henviser til Forsvarsdepartementet.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om den nåværende statsrådens syn på artiklene i Bergens Tidende.

Stortinget ikke informert

I sitt svar til Stortinget skriver forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at «så langt Forsvarsdepartementet kan se, er Bergens Tidendes fremstilling av departementets behandling riktig».

Forsvarsdepartementet bekrefter dermed at plattformen ble solgt til USA for å inngå i rakettforsvaret, og at det ble gjort med betydelig støtte og hjelp fra Forsvarsdepartementet. Daværende statsminister, Kjell Magne Bondevik, ble ikke informert.

Også det bekreftes indirekte av brevet fra Strøm-Erichsen. Hun skriver:

«Det medfører også riktighet at saken ble endelig behandlet i Forsvarsdepartementet, og ikke lagt frem for Stortinget».

Departementet forklarer i detalj hvordan gjenkjøpsavtalen for de spanskbygde fregattene ble en del av innkjøpet til USAs rakettforsvar.

Ville inn i rakettforsvaret

Ifølge Forsvarsdepartementet falt kjøpet av plattformen i utgangspunktet utenfor retningslinjene for gjenkjøp. Men i departementet ble det vurdert som svært interessant at USAs rakettforsvar kunne bli åpnet for leveranser fra norsk industri. Departementet mente at Boeings videre planer med plattformen var «så interessante for norsk verftsindustri at forslaget om gjenkjøpskreditt likevel ble godkjent av Forsvarsdepartementet».

Bergens Tidende har tidligere skrevet at Forsvarsdepartementet satte som betingelse for å godkjenne gjenkjøpskreditten at norsk industri fikk delta i det videre arbeidet med å klargjøre plattformen for USAs rakettforsvar.

Problemet var at Boeing ikke hadde noen gjenkjøpsforpliktelse i Norge på dette tidspunktet. Boeing ba derfor om at kreditten kunne benyttes til å redusere selskapets forpliktelser i Spania.

Droppet kravet

«Dette aksepterte spanske myndigheter, mot at det spanske selskapet Navantia, som leverer nye fregatter til Sjøforsvaret, fikk redusert sin forpliktelse i Norge tilsvarende. På den måten ble salget av plattformen knyttet til gjenkjøp i forbindelse med anskaffelse av nye fregatter fra Navantia», forklarer Anne-Grete Strøm-Erichsen.

IGNORERTE: Boeing og USA ignorerte et krav fra norske myndigheter om at norsk industri skulle få delta i arbeidet med å oppgradere plattformen til bruk i USAs rakettforsvar. Plattformen er i dag utstyrt med verdens kraftigste radar av sitt slag.
David Martin