Regnværet de siste dagene har gjort at vannstanden i Tyrifjorden er uvanlig høy. Torsdag måtte blomsterhavet reddes fra å bli tatt av bølgene.

— Det var på hengende håret at vi rakk det, sier Brede Johbråten, daglig leder av Utvika Camping.

Han fikk med seg turister og campinggjester på en spontan redningsaksjon.

— Fjorden steg så veldig fort, så vi måtte flytte alt sammen høyere, blomster og lys og hilsener. Vi har lagt dem på en stor stein, som ellers fungerer som stupebrett, sier Johbråten.

Nå er fjorden rundt én meter høyere enn vanlig, ifølge lokalkjente.

Tilbake til hverdagen

Snart én uke etter massakren på Utøya er det små tegn til at livet vender tilbake til noe i nærheten av normalen. Både barn og voksne har begynt å bade igjen, og smil og latter sitter løst i sommervarmen.

Båtfolket har tatt Tyrifjorden tilbake, nå som politiet igjen tillater ferdsel på vannet. En politibåt passer imidlertid på at ingen kommer nærmere enn 200 meter fra Utøya, der det fortsatt pågår etterforskning og søk.

Kjeld Nørgaard, som driver Storøen Båthavn like nord for Utøya, har en travel dag. Politiet har rekvirert «det han har av mannskap» fordi de også sliter med vannstanden i fjorden.

— De må bygge ny brygge på Utøya. Vannet går over bryggekantene der. Men vi er vant til at det er flom her, vi får jo alt det som renner ned fra Jotunheimen, sier Nørgaard til bt.no.

Han anslår at fjorden har steget 30 centimeter bare det siste døgnet.

Spent på fremtiden

Fortsatt kommer en jevn strøm av tilreisende for å legge ned lys og blomster ved Utvika. Noen tar av seg skoene og vasser ut til stupesteinen, andre har begynt å samle et nytt blomsterhav på tryggere grunn, nærmere land.

De står lenge og ser på rosene, og utover mot Utøya. Nesten ingen snakker.

Mange av campinggjestene har reist hjem, men noen har også valgt å bli. Johbråten er spent på hvordan Utøya vil bli husket, om minnene om det som har skjedd vil overskygge alt annet.

— Jeg håper jkke folk forsvinner. Når vi får det litt på avstand, håper jeg det skal bli en slags hverdag her igjen.