– «ALLE» GJORDE DET , for alle ville ut igjen. Jeg vet om folk som absolutt ikke burde blitt sendt ut igjen, men som likevel ble det, sier Tom Stensgard, som selv fikk psykiske problemer etter flere utenlandsoppdrag.

En rekke veteraner BT har intervjuet bekrefter at det er vanlig å unnlate å fortelle om psykiske lidelser og andre personlige problemer på helsesjekk.

**Les også:

— Løy i stor helseundersøkelse**

– Det var det første man lærte: Her må du ikke være ærlig. Ikke si ifra hvis det er noe galt, for da kommer du deg ikke ut igjen, sier Gunnar Roger Johansen, som selv har tjenestegjort i flere internasjonale operasjoner.

VETERANENE får støtte fra Forsvarsdepartementets egen rapport om veteraner fra internasjonale operasjoner:

«Flere av gruppens medlemmer har erfart at ansatte i statstjenesten unnlater å oppgi relevant helseinformasjon i frykt av mulige konsekvenser for arbeidsforholdet», heter det i rapporten fra august i fjor.

Alle som blir sendt ut til internasjonale oppdrag må først undersøkes av lege.

– Alle må gjennom en medisinsk vurdering for å se om man er skikket til å reise ut på et internasjonalt oppdrag, sier pressetalsmann og major Christian Øverli i Forsvarsstaben.

I tillegg til å blant annet ta en hørselstest og avgi blodprøve, fyller alle ut en egenerklæring om helse og er inne til undersøkelse hos lege.

**Les også Trine Eilertsens kommentar:

Tabusoldatene**

– INGEN VIL INNRØMME at de er sjuke, og absolutt ikke psykisk. Når de spør om du har det bra, så svarer alle ja. Undersøkelsene er en stor vits. Jeg skulle aldri ha fått reist ut igjen, sier veteran Tom Stensgard, som trekker frem samholdet mellom soldatene som grunnen til at mange veteraner ønsker å reise ut på nye oppdrag i utlandet.

Stensgard er ikke den eneste som mener at kontrollen er for dårlig:

– Jeg har bløffet mange ganger. Legen spør om du har noe plager, og alle vet at de skal si nei. Man burde jo blitt skikkelig undersøkt av en psykolog, sier veteran Gunnar Roger Johansen.

Han får støtte av generalmajor Leif Sverre Rosén, som er permittert fra stillingen som sjef for Forsvarets sanitet.

– Jeg synes alle som skal ut skulle vært gjennom en samtale med psykolog eller psykiater, ikke bare med en lege, sier Rosén.

Han understreker at arbeidet med å sile ut soldater med psykiske problemer er svært viktig.

– Tilstanden vil bare forverre seg. Du blir skjørere. Hvis du ikke er i skikkelig psykisk balanse, er du dessuten ikke til nytte for det oppdraget du skal utføre, sier Rosén.

– SYSTEMET er bygget på tillit. Det er vanskelig å lage et system som er 100 prosent vanntett. Det vil kanskje kunne skje at enkelte får reise som ikke burde ha reist ut, sier major Christian Øverli.

Majoren bekrefter at det ikke er noen form for psykologisk undersøkelse av soldater som skal reise ut.

Øverli mener likevel dagens ordning er tilstrekkelig til å forhindre at uegnede personer får reise ut.

– De fleste vi sender ut har nettopp avtjent førstegangstjeneste eller er ansatt i Forsvaret. Da mener vi at vi kjenner dem ganske godt. Det vil være vanskelig å skjule store psykiske problemer eller rusproblemer, sier Øverli.

Han viser til at de som gjennomfører førstegangstjeneste gjennomgår seleksjonsprosesser både før og under tjeneste. Etter endt førstegangstjeneste munner dette ut i en uttalelse, som blir tatt med i vurderingene før man blir klarert til utenlandsoppdrag.

DAN O. DAHL kjenner helsetestene godt. Han har selv deltatt i internasjonale operasjoner, og som militær sykepleier i Norge har han gitt vaksiner til soldater på vei til Afghanistan.

Sykepleieren er ikke i tvil om at mange forsøker å bløffe.

– Endel kan lure systemet, men det er også mange som blir stoppet. Om legen ikke oppdager det med en gang, kan vi sykepleiere fange opp en god del når vi tar blodprøver eller vaksinerer soldatene, sier Dahl.

Han har selv varslet om soldater han mente var uskikket til å reise til utlandet.

– I ett av tilfellene reagerte jeg på at han var så urolig da jeg pratet med ham. Han så seg mye rundt, og virket frustrert. Derfor varslet jeg videre i systemet, sier Dahl.

PAUSE: Tom Stensgard (midten) var kokk under UNIKOM1-oppdraget i Irak/Kuwait i 1991. Her er han sammen med kollegene Helge Mjelstad (t.v.) og Johnny Warholm i leiren i Umm Quasr.
Bjelland, Håvard