Hun vil gjerne studere bedriftsøkonomi sammen med andre studenter på BI. I stedet er Christine Hegerstrøm tvunget til å følge et nettstudium i faget.

— Jeg går glipp av det sosiale. Jeg får heller ikke delta i faglige diskusjoner, og jeg kan ikke kommunisere med læreren. Når jeg ikke kan følge forelesningene, går jeg også glipp av muntlig innføring i pensum, sier Hegerstrøm. Hun kan snakke tegnspråk og lese på munnen. Men hun er sjanseløs til å følge en forelesning ved å lese på lærerens munn.

— Vi får ikke med oss hva læreren sier. Øynene er våre ører. Du kan forestille deg, det er nesten umulig, sier hun.

Hegerstrøm er egentlig fra Lier, men flyttet til Bergen i 1997 for å gå på videregående døveskole på Bjørkåsen. Hun forteller at hun stort sett kun har døve venner i Bergen.

— Jeg kjenner i tillegg noen hørende som kan tegnspråk. Jeg tror det hadde vært annerledes om jeg hadde fått tolk og kunne gå på en vanlig høyskole med stort miljø, sier Hegerstrøm. Hun har som mål å bli regnskapsfører eller revisor. Men innser at det kan bli vanskelig å følge vanlig progresjon hvis hun blir sittende alene foran datamaskinen

Leder for arbeidsgruppen for opprettelse av tolkeutdanning i Bergen, Gunn Kristin Selstad, er selv døv student og har erfaring med frustrasjonene. Hun frykter at tiden skal løpe fra de døve.

— Utviklingen nå går så utrolig fort. Det blir bare flere og flere døve studenter og det blir stadig flere døve i arbeidslivet også, sier Selstad. Hun uttrykker stor spenning til om statsbudsjettet som legges frem i oktober, åpner for utdanning av døvetolker i Bergen.

FRUSTRERTE DØVE: Christine Hegerstrøm (t.h.) og Gunn Kristin Selstad kan kommunisere seg imellom ved hjelp av tegnspråk. Men ved studieinstitusjonene møter de problemer. Det er skrikende mangel på døvetolker på Vestlandet.<p/>FOTO: ODD MEHUS