— Det plager meg ikke, men det stemmer jo ikke spesielt godt med livssituasjonen min lenger, sier Eilertsen, som er gravid. Sitatet stammer fra et gammelt intervju i Studvest.

- Er det noe av det søkeekspertene fant som overrasket deg?

— Egentlig ikke. Det er noen intervjuer fra snart ti år tilbake som stadig blir brukt når journalister gjør research om meg, som intervjuet i Studvest. De er ikke så relevante lenger, men det må jeg bare leve med. Men jeg merker meg hver gang journalister gjør en ny, selvstendig researchjobb, der de leter ut over de elektroniske arkivene. Det er bra. At jeg er døpt i Honningsvåg, tror jeg ikke kommer fra et journalistisk arkiv, og jeg vet ikke hvordan de har funnet det.

- Er det noe av denne informasjonen du skulle ønske ikke var offentlig ti l gjengelig på nett?

— Nei, det er helt greit. Det er noen nyanser som gjerne burde vært med, og noen spissformuleringer jeg kunne ha bitt i meg, men det er ikke veldig viktig.

- Er det noe av informasjonen som ikke stemmer?

— Inntektstall stemmer jo aldri. Vi har gjeld, de fleste av oss, noe som påvirker tallet som kommer frem. Det bør vi for øvrig alltid gjøre oppmerksom på når vi bruker slike tall journalistisk også. Det er også mulig jeg har sagt at jeg røyker på fest, noe som nok egentlig aldri har vært et mønster. Men det er jo et uvesentlig avvik.

- Hva skal til for at BT fjerner en sak som er publisert på bt. no?

— Her snakker vi om grader. Det mest drastiske er å fjerne en sak totalt, og det skjer sjelden. Også saker som ikke er så heldige, er en del av vår pressehistorie, og kan si noe om tilstanden i en debatt på et gitt tidspunkt, tilstanden i en redaksjon på et tidspunkt, og noe om tonen i dekningen av en sak. Men av og til kan det være riktig å anonymisere i etterkant, hvis vi finner at det er riktig. Vi tar særlig hensyn hvis omtalte personer er svært unge, og det kan være situasjoner der historien fremdeles bør være mulig å lese, men der navnet på personen ikke er relevant lenger. Med voksne mennesker er terskelen høyere for å ta hensyn til at de angrer på at de stilte opp i en sak, nettopp fordi revisjon av historien skal sitte langt inne. Gjør vi feil, skal rettinger lenkes til saker på en måte som gjør at de dukker opp sammen med saken det søkes på.

Vi har imidlertid en diskusjon om dette i redaktørkretser, det er et hett tema. Vi møter stadig oftere ønsker om sletting og endring av saker som har vært publisert. Jeg tror vi må jobbe enda tydeligere med retningslinjer for når vi gjør hva, nå når vi ser at nettet blir en evig del av folks liv, om de vil eller ikke.

- Er det noe fra den private sfæren som du absolutt ikke ønsker skal ha v ne på nett?

— Ja, mye. Så derfor unngår jeg å snakke om det i intervjuer, eller å dele det på Facebook.