• Det ville være galt av SV å sende alle sine beste folk inn i regjeringsapparatet, sier Audun Lysbakken underfundig. Neste helg blir han trolig partiets egentlige leder.

Den avdankede stortingsrepresentanten på bare 28 år er lur nok til å nekte å kommentere sine egne sjanser til å bli SVs nye nestleder. Han vil ikke engang si hva han har svart valgkomiteens leder, Per Østvold. Men at Østvold har ringt, benekter han ikke.

Lysbakken er allerede inne i en slags advent, og fordriver tiden med å lese ulike typer bøker på Universitetet — uten noen som helst tanke på å gjenoppta et avbrutt studium, forsikrer han.

Etter at hele SV-ledelsen plutselig ilte av gårde til regjeringskontorene, satt partiet nær sagt ribbet igjen. Derfor er landsstyret innkalt til ekstraordinært møte neste helg. Med Kristin Halvorsen svinebundet i Finansdepartementet, vil den nye nestlederen bli partiorganisasjonens frontfigur. Det blir mye makt på unge skuldrer.

Vil ikke bli «oppslukt»

Skal vi uten videre tro ham på hans ord om at han sa nei til å bli statsråd fordi han ikke hadde «lyst»?

— Jeg har vært helt ærlig når jeg har forklart det med personlige årsaker, at jeg i denne fasen av livet ikke ønsket å bli helt oppslukt av politikk gjennom hele døgnet, slik en statsråd nødvendigvis blir. Jeg har godt av å skaffe meg andre erfaringer. Nå har jeg bevisst valgt å koble litt av, for det har vært en utrolig tøff tid i det siste.

— Visse politiske betenkeligheter gjorde seg vel også gjeldende for en som står på venstrefløyen i partiet?

— Nei, du må tro meg. Det var først og fremst personlige vurderinger. Men jeg mener samtidig at det ville være galt av partiet å sende alle sine beste folk inn i regjeringsapparatet. Skal SV komme godt ut av regjeringssamarbeidet, er det helt avgjørende at vi greier å bevare et levende parti og holder fast på visjoner som strekker seg lenger enn fire år fremover, sier Lysbakken til Bergens Tidende.

«Gubbete» kommentarer

Han nevner samtidig at SV må vokte seg for å lide samme vanskjebne som søsterpartiet i Frankrike, der profilen ble ødelagt gjennom regjeringssamarbeid. Tysklands utenriksminister Joschka Fischer (fra De grønne) er et annet eksempel på at det er ødeleggende å gå for mye på akkord med sine prinsipper.

— Men selvsagt må vi være innstilt på å svelge kompromisser som av og til vil gjøre vondt. Det er en nødvendig del av regjeringssamarbeidet, understreker han.

— Vil du da akseptere at stortingsrepresentanter fra SV demonstrerer mot sin egen regjering, slik det skjedde på plenen utenfor Stortinget nylig?

— Den type demonstrasjoner skal selvsagt ikke skje i tide og utide. Men jeg var i det konkrete tilfellet glad for at en del av våre folk på Stortinget hadde mot til å demonstrere mot at Norge sender jagerfly til Afghanistan. Derfor reagerer jeg sterkt på «gubbete» kommentarer i avisene, hvor det het at de var umodne og amatører som demonstrerte etter at SV er blitt regjeringsparti. Ingen må glemme at SV har en kultur for fri meningsbrytning. Det er et bevisst valg. Vi må våge å være tydelige og ærlige overfor folk. Vi må fortsatt ha en fri og åpen debatt, selv om vi sitter i regjering. Hadde SV-erne unnlatt å demonstrere, og latt som om det var ukontroversielt at flyene ble sendt, ville vi jo ha mistet enhver troverdighet!

Mest radikal i Europa!

— Hvor lenge går det, tror du, før SV ser seg best tjent med å trekke seg ut av regjeringen?

— For SV er det svært viktig at den rød-grønne alliansen blir varig, og at den holder også i neste stortingsperiode. Vi har all grunn til å være fornøyd, for regjeringserklæringen fra Soria Moria er den mest radikale som er laget av noen europeisk regjering! Det er ingen liten bragd når vi har fått Arbeiderpartiet med på å demme opp mot privatisering og markedsliberalisme, og samtidig sørge for at offentlig sektor vokser mer enn privat forbruk.

— Er det ikke noe pinlig at det er SV-statsråder, og først og fremst miljøvernminister Helen Bjørnøy som allerede har greid å tabbe seg ut?

— Fra mitt ståsted i Bergen har jeg ikke full oversikt over det som er skjedd, men i vassdragssaken i Rosendal er det fremfor alt Knut Arild Hareide som må bære ansvaret for at mye har gått galt. Dessuten er jeg forbauset over at opposisjonen har fremført en så besk kritikk mot en helt fersk statsråd, sier Audun Lysbakken.

EIRIK BREKKE