— Denne konflikten har vært fullstendig ødeleggende for meg. Selv med et forlik vil det alltid hefte noe ved deg, sier kvinnen i dag.

Staten beklager

Med dette forliket er en svært betent konflikt som har pågått i årevis trolig over. Kvinnen har sagt opp jobben sin. Med seg får hun erstatning og andre utbetalinger fra staten på til sammen nesten 1,2 million kroner:

***** 800.000 kroner i erstatning for fremtidig inntektstap.

***** 50.000 kroner i oppreisning.

****** 60.000 kroner til dekning av fremtidige kursutgifter.

***** 275.000 kroner til dekning av utgifter til blant annet advokat under konflikten.

I tillegg fremgår det av forliket at staten beklager den belastningen saken har påført kvinnen.

- Skadelig arbeidsmiljø

Ifølge kvinnen startet saken for fire år siden som en faglig konflikt mellom henne og hennes overordnete i et overordnet organ. Siden utviklet det seg til en sterk, fastlåst og personlig konflikt som har involvert en rekke mennesker.

Konflikten kulminerte i en rapport utarbeidet av en organisasjonsrådgiver i desember 2003. Han intervjuet en rekke personer både på kontoret og med annen tilknytning til konflikten. Rapporten er svært kritisk til kvinnens lederstil og hennes behandling av en del av sine medarbeidere. Han konkluderte med at arbeidsforholdene var direkte helseskadelige, og at hun var hovedårsaken.

I januar i fjor ble kvinnen suspendert, og i høst kom oppsigelsen.

- Usanne påstander

— Jeg ble forferdet og sjokkert over rapporten. Det mest skremmende var at den var satt på papiret av en med stor faglig tyngde, sier kvinnen.

Kvinnen er svært kritisk til rapporten, og sier blant annet dette om den:

— Utvalget av personer som ble intervjuet var svært skjevt. Derfor gir rapporten et helt galt bilde. Jeg kan dokumentere at samtlige informanter har kommet med usanne påstander. Men jeg fikk ikke anledning til å uttale meg om rapporten før den ble lagt frem. Rapporten fokuserer dessuten overhodet ikke på arbeidsgivers kritikkverdige opptreden.

— Med så hard kritikk som dette, vil enkelte tenke at det må være noe i dette. Hva sier du til dem?

— Det er naturlig å tenke slik. Men realiteten er jo at før denne rapporten hadde de ingenting. Andre undersøkelser viste at arbeidsmiljøet var godt, vi hadde lavt sykefravær og det kom ingen urovekkende signaler verken fra bedriftslegen eller i medarbeidersamtaler. Slik jeg oppfatter det, har etaten definert ut resultater som ikke passer, sier hun.

- Regelrett mobbing

I statens prosesskriv om saken blir dette tilbakevist. Regjeringsadvokaten skriver at de gode resultatene skyldes at ansatte ikke torde å si fra av frykt for konsekvensene; ikke før de snakket med organisasjonsrådgiveren.

— Selv når jeg har dokumentert løgner om meg, er de blitt fremsatt på nytt. Dette er regelrett mobbing. Regjeringsadvokaten kom aldri med noe tilsvar til vårt siste prosessskriv, der mobbingen over flere år er dokumentert.

Hun reagerer også sterkt på at personaldirektøren i etaten sier at de ikke har begått saksbehandlingsfeil. - De har begått formelle feil fra første dag av.

— Sett i ettertid, er det noe du kunne gjort annerledes som leder?

— Det er selvsagt ting jeg skulle gjort annerledes. Man går ikke gjennom 10 år som leder uten å gjøre feil. Men hvis jeg var så ille, hvorfor tok de det ikke opp med meg før?