Resten av gruppen vil forbli en verkebyll dersom det ikke etableres varige løsninger

Nordby argumenterte i brevet for å finne en varig løsning for kurderne, og tilbød seg å komme med innspill til Bjarne Håkon Hanssen for å løse problemene.

Arbeids— og inkluderingsminister Hanssen sa på et debattprogram i NRK Fjernsynet i går kveld at det er mulig departementet ville vært med på å finne en løsning for kurderne, men at UDI «aldri spurte oss».

Hanssen må granskes

Opposisjonen på Stortinget krever en bred granskning i regi av Kontroll og konstitusjonskomiteen. Erna Solberg (H), Lars Sponheim (V) og Siv Jensen (Frp) mener alle at granskningen av UDI-saken må utvides til også å gjelde hva statsråd Bjarne Håkon Hanssen har kjent til og når han fikk den kunnskapen.

– Enten lyver Bjarne Håkon Hanssen når han påstår at han ikke hadde kunnskaper om saken, eller så har embetsverket ikke informert statsråden om Nordbys brev. Det første er helt uakseptabelt og jeg forventer at statsministeren griper inn og klargjør realitetene i saken. Hvis Hanssen ikke er blitt gjort kjent med innholdet i brevet, må det iverksettes full etterforskning av departementet for å avdekke om noen har gjort seg skyldig i grov tjenesteforsømmelse, sier Siv Jensen til Bergens Tidende.

Jensen sa i går kveld at «det er helt nødvendig med en politianmeldelse». Hun mener det er komplett uforståelig at statsråd Hanssen ikke har reagert på informasjonen fra Trond G. Nordby.

Nordby ba om møte

Tre dager etter at regjeringen Stoltenberg tiltrådte ble arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen advart i klare og utvetydige ordelag om situasjonen for de kurdiske nordirakerne i Norge. Daværende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Trygve G. Nordby, innledet brevet med «kjære Bjarne Håkon Hanssen».

I brevet skrev Nordby om personer uten lovlig opphold i landet, om personer som lever i skjul, om svart økonomi og mulige bånd til internasjonal kriminalitet:

«En spesiell utfordring i denne sammenheng er nordirakere med tidligere midlertidig opphold (MUF). I 2000 fikk i underkant av to tusen kurdere fra Nord-irak midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening. For de fleste i denne gruppen er det funnet en løsning gjennom en midlertidig forskrift for dem som har fast arbeid. Resten av gruppen vil forbli en verkebyll dersom det ikke etableres varige løsninger. Vi vil gjerne få bidra med innspill til hvordan dette og andre tilfeller med langvarig opphold uten utsikter til varig løsning kan håndteres i tråd med intensjonene i regjeringsplattformen».

Nordby avsluttet brevet med å understreke at han gjerne «bidrar med ytterligere utdyping og ser frem til et første møte og videre godt samarbeid!»

Handlet i politisk vakuum

Erna Solberg sier at brevet viser at «UDI var aktive for å finne andre løsninger enn det de var instruert om. Spørsmålet er hva Bjarne Håkon Hanssen har gjort med denne informasjonen. Han må klargjøre dette.»

Lars Sponheim mener det må en uavhengig granskning til.

Den uoversiktlige situasjonen har oppstått etter at Utlendingsdirektoratet er beskyldt for å ha endret de politiske instruksene, tatt seg til rette og forlenget oppholdstillatelsen for 182 kurdiske irakere i ett år.

Tillatelsene ble gitt i det politiske vakuumet rundt regjeringsskiftet og var i strid med det avtroppende statsråd, Erna Solberg (H) ga Utlendingsdirektoratet beskjed om.

Klare retningslinjer

Erna Solberg sørget før sommeren 2005 for at det ble innført forskrifter som åpnet for en midlertidig forlengelse av oppholdstillatelsen for irakiske kurdere i fast jobb. I retningslinjene fra departementet ble det slått fast at de måtte være i jobb 1. april 2005, at de ikke måtte ha gjort seg skyldig i kriminalitet med en strafferamme på over tre måneder, at de hadde kjent identitet og kunne forsørge familien. De som ikke oppfylte disse kriteriene, skulle få avslag på søknad om videre opphold.

Et fåtall av dem som har fått avslag på opphold, har reist frivillig tilbake. Norske myndighetene har imidlertid ikke kunnet tvangssende de som har fått avslag til Irak, på grunn av krigssituasjonen i landet. Det har med andre ord ikke vært mulig å sende disse menneskene ut av Norge. Det er denne gruppen UDI-direktør Nordby kalte «en verkebyll» i brevet til statsråd Bjarne Håkon Hanssen den 20.oktober.

Stian Lysberg Solum, Scanpix