JUNE WESTERWELD

Klokken er åtte onsdag kveld denne uken, når Anne Lise Ryel hører Ramin-Osmundsen på pressekonferansen svare benektende på spørsmål om hun har hatt kontakt med noen andre i kvinnenettverket om søknaden til Ida Hjort Kraby.

Ryel vet at det ikke er sant, og bestemmer seg for at nå er det nok.

Noen timer senere er hun på telefonen til barne— og likestillingsministeren, og spør om hun har sagt noe om samtalen de hadde 3. januar i sin redegjørelse til statsministeren. Ramin-Osmundsen sier hun ikke hadde gjort det.

Les også: Ramin-Osmundsen ville fortsette | Dagens leder: Fatalt tillitsbrudd | Bak nyhetene: Statsråder som får silkesnoren | Kommentar: Tuppen og Lillemor

Tidsspørsmål

– Min reaksjon var at dette før eller siden vil komme frem, og at hun da må svare for seg. Manuela mente det ikke var grunn til å gjøre noe tema av det. Hun sa: «Alle er best tjent med at vi holder dette for oss selv», sier Ryel til Aftenposten.

– Advarte du Manuela med at du ikke ville holde tett?

– Nei, men det lå i kortene da jeg ringte at det var for å si at det hadde gått for langt nå og at hun måtte finne ut av det.

– Har Manuela også bedt Hjort Kraby om å holde dette for seg selv?

– Jeg vet ikke. Men jeg sendte en SMS til Ida i går kveld, siden det også angikk henne, og sa at Manuela mente vi ikke burde ta opp det som skjedde den 3. januar med noen andre.

Oppmuntret

I november kontaktet Ida Hjort Kraby venninne og tidligere likestillingsombud Anne Lise Ryel for å få råd om hun burde søke på stillingen som barneombud. Ryel mente Hjort Kraby var en utmerket kandidat, og oppmuntret henne til å søke.

– Jeg sa «Gå for det! Dette ville vært den perfekte jobben for deg!»

Etter festen den 3. januar satt Ryel i samme bil som Ramin-Osmundsen.

– Der spurte jeg henne hvordan det gikk med barneombudet og prosessen rundt det ansettelsen, fordi jeg var nysgjerrig på hvordan Hjort Kraby lå an. Da fortalte Manuela at Ida hadde trukket søknaden, og at hun synes det var synd fordi hun var en sterk søker. Jeg ble veldig overrasket over at Ida hadde trukket den, jeg trodde hun virkelig ville ha denne jobben. Jeg sa da til Manuela at jeg ville snakke med Ida om dette, sier Ryel.

– Hva sa Ramin-Osmundsen til det?

– Hun synes det var ok at jeg gjorde det, fordi Hjort Kraby var en sterk søker, og at det var synd at hun hadde trukket seg.

– En lettelse å fortelle

Senere på kvelden ringte Ryel til Hjort Kraby og spør hvorfor hun hadde trukket seg.

– Hun sa det var fordi det tok lang tid, fordi hun ville være anonym og var redd hun ikke skulle få den. Jeg oppmuntret henne til å ta sjansen. Jeg sa også at Manuela hadde sagt at hun var en sterk kandidat og at hun hadde en reell mulighet, sier Ryel, som er sikker på at det var denne samtalen som gjorde at Hjort Kraby ombestemte seg.

Ryel visste ikke om Ramin-Osmundsen ville snakke med Stoltenberg om saken. Men i 15-16-tiden i går ringte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og ba om hennes versjon.

– Det var en lettelse å fortelle hele historien til ham, sier Ryel.

– Det er ille at Ramin-Osmundsen ikke har tatt ansvar og sagt hele sannheten. Dette burde hun taklet på en annen måte, sier hun.

– Jeg var i utgangspunktet fornøyd for at jeg hadde gjort Ida modig til å søke, og jeg ante ikke hvilke konsekvenser dette ville få, sier Anne Lise Ryel.

Det lyktes ikke å få kommentarer fra Ramin-Osmundsen i går kveld.

AFTENPOSTEN/BERGENS TIDENDE

LETTET: ¿ Det var en lettelse å fortelle hele historien, sier Anne Lise Ryel om telefonen hun fikk fra Statsministerens kontor.
Lien, Kyrre