Og fargene har en direkte innvirkning på følelsene våre, fastslår David Fontana i boken «Symbolenes språk». Han er doktor i psykologi ved University of Wales in Cardiff.

Han fremholder at fargers virkning forårsakes av hva vi forbinder dem med i naturens verden. Dessuten er vi opplært i fargers betydning gjennom tradisjoner og inntrykk i hundrer av år.

Venus' farge

Rødt symboliserer livskraft og energi som strømmer gjennom kroppen, makt og autoritet. Blått er fargen for intellekt, visdom, fred, vann og kjølighet. Og for kristne også symbol for tro, medlidenhet og dåpens vann. De gamle romerne mente imidlertid at blått var kjærlighetsgudinnen Venus' farge, forteller Fontana.

Symbolene er ikke alltid likelydende i alle verdenshjørner: I Vesten ser vi på svart som symbolet på død, mens de gamle egypterne så på svart som gjenfødelsens og oppstandelsens farge.

Vi ser på hvitt som symbol for renhet. I Østen finner vi hvitt som dødens blekhet og sorgens farge.

Grønt har vært knyttet til sjalusi, mens gult kan stå for utroskap og forræderi. I vest har vi brukt gult blant annet for å varsle sykdom og karantene, mens i Kina har gult vært viet keiseren.

Sjalusi og energi

Også andre kilder har tanker om fargenes betydning:

Oransje henter selve solkraftens strålende aktivitet ned til oss, med rødoransje som den farge som oppnår maksimum av varm og aktiv energi. Gjør vi den litt beigere blir den både stille og varm.

Blått er alltid kaldt, og rødt alltid varmt. Mens den demoniske lidenskap kan brenne i rødoransje, er blått sterkt som naturkraften om vinteren, og et symbol på tro, ifølge Johannes Itten.

I det grønne kan vi finne vårens glade forventning og håp om fruktbar sommer. Blant annet. I opplevelsen av fargene kan de lyse oppleves som vi opplever livets lyse sider, mens de mørke toner kan symbolisere negative krefter.

OVERALT: «... farvevirkningenes dypeste og vesentligste hemmeligheter er skjult for øyet. De kan bare kjennes med hjertet.» har avdøde kunstner og fargeekspert Johannes Itten uttalt.