Avisen som fru Hagen omtaler som «den Frp-fiendtlige VG», triller terningen til tre etter å ha konkludert med at boken er grenseløs subjektiv, samtidig som den er en utmerket oppsummering av Fremskrittspartiets historie.

Avisens anmelder Sindre Hovdenakk mener blant annet at «det er grunn til å tro at denne boken gir et svært godt bilde av sin opphavskvinne: Følelsesladet, men ikke så veldig reflekter».

Sympatisk

Valgforsker og Ap-medlem Frank Aarebrot lar seg begeistre av det han mener er «rotekte drittkasting».

Han tror ikke at Eli Hagens bok bør slå negativt ut for partiet:

— Nei, jeg er imponert over henne. Hun virker rotekte, og det er noe appellerende ved det. Det er en slags Cowboy Laila-dimensjon over henne. Hun er den hun er. Det er ofte lett å få sympatier med slike mennesker, sier Aarebrot til Dagbladet.

Utsolgt

Dagbladets anmelder, Stein Aabø, slår fast at boken er svært privat, samtidig som det er en politisk bok. Og hennes utfall og karakteristikker kommer rett fra levra, noe som bør sikre et godt salg, skriver Aabø.

Ifølge avisen er da også førsteopplaget på 5.000 eksemplarer allerede solgt.

Nyskapende?

Flere kommentarer og anmeldelser bemerker at Eli Hagen bryter med memoarsjangerens høflige stil.

Aftenpostens anmelder Solveig Ruud mener at det på mange måter er befriende å lese Eli Hagens bok, fordi den er så blottet for de mange taktiske vurderinger som ellers preger de fleste politiske biografier her i landet.

Biograf Ingar Sletten Kolloen berømmer ærligheten i boken som han mener er mer etisk enn å fordreie inntrykkene.

Også generalsekretær Per Edgar Kokkvoll i Norsk Presseforbund mener Hagen bryter en barriere i å gi nærgående, subjektive beskrivelser av politikere og pressefolk.

— Den norske memoarlitteraturen har hittil vært preget av diskresjon, sier han til Vårt Land.

- Kan angre

Litteratur- og språkviter Ottar Grepstad har bare lest om boken, men sier til Aftenposten at det er «stilig at hun er så åpen og direkte som hun er».

Men det kan hende at Eli Hagen vil angre, mener han:

— En ting er å skrive av seg sinne, en annen ting er å publisere det. Det er ikke sikkert hun vil være like glad for at hun publiserte denne boken i ettertid, sier Grepstad til avisen.

Politisk analyse

Men ikke alle setter pris på den åpne og direkte stilen. Dagens Næringsliv-journalist Kjetil B. Alstadheim skriver i sin skisse at Eli Hagen begår «politisk analyse som enhver drosjesjåfør ville misunt henne». Og legger til:

— Kanskje hun kunne blitt en, hvis det ikke var for det med trappen på slottsplassen.

Mens DNs bokanmelder Ane Farsethås slår fast at selv om gode åttitallsbilder av Carl og Eli trekker opp inntrykket, er dette en bok de fleste vil klare seg lenge med å få referert i sitatform.