Norge har tidligere rapportert til FNs klimakonvensjon at utslippsforpliktelsene skal nås uten å trekke skogen inn i regnestykket.

I går begrunnet statsminister Jens Stoltenberg kuvendingen med at de nye klimamålsettingene er så mye mer ambisiøse enn de tidligere. Tre millioner tonn CO2 som er lagret i norsk skog regnes nå inn i regjeringens utslippsmål frem til 2020. Forklaringen er at landene gjennom Kyoto-avtalen kan få kreditter som følge av økt opptak i vegetasjon. Dermed kan skogtilvekst og gjengroing gjøre det lettere å nå klimaforpliktelsene. For Norge er taket på skogkredittene halvannen million tonn CO2 i denne Kyotoperioden, som utløper i 2012. Det opplyser forsker Kristin Rypdal ved Cicero Senter for klimaforskning til BT.

— Hvor vanlig er det at land utnytter denne mekanismen?

— De fleste land bruker muligheten som ligger i skogskjøtsel, det vil si økt opptak av karbon i eksisterende skogareal. Det gjelder også våre naboland, Sverige, Danmark og Finland, sier Rypdal.

Cicero-forskeren mener det er fornuftig å bruke skogskjøtsel som klimapolitisk virkemiddel, så lenge det «ikke bare blir et grep for å skape balanse i utslippsregnestykket».

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) reagerer på at regjeringen inkluderer skogens «CO2-rensing» i klimaregnskapet.

— Selv om tallet ikke er veldig stort, er det en uærlig måte å tilnærme seg klimaspørsmålet. Det er også en kuvending hos Ap og SV, da det tidligere er en regnemåte kun Frp og Sp har akseptert, sier Rune Aanderaa, daglig leder i Sabima.