Satellittsystemet kan bli brukt både sivilt og militært. Stikkord er miljøovervåking, grensekontroll, overvåking av kriminelle og etterretning i hele verden.

Norske myndigheter må sørge for å forsvare infrastruktur og bidra til å sikre europeiske satellitter i verdensrommet. Det bekrefter Forsvarsdepartementet.

EU og det europeiske romfartsbyrået ESA (European Space Agency) er i full gang med å utvikle et satellittsystem som kan brukes av både sivile og militære myndigheter i Europa.

Systemet kalles GMES — Global Monitoring for Environement and Security (Global overvåking av miljø og sikkerhet). Satellittene skal bedrive såkalt jordobservasjon. De baserer seg på radarteknologi, og kan derfor operere i stummende mørke, og også «se» gjennom skylag.

EUs flaggskip

Norge deltar i prosjektet og skal bidra med 31,8 millioner kroner i utviklingsfasen. Det kalles EUs andre flaggskip i verdensrommet. Det første er GPS-konkurrenten Galileo - et nettverk av 30 kommunikasjonssatellitter.

Den første rene GMES-satellitten er planlagt satt i bane rundt jorden i 2011, opplyser viseadministrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter.

Inntil da vil GMES basere seg på bruk av eksisterende satellitter som Envisat.

Innledningsvis - fra 2008 - vil jordobservasjonen bli brukt for å samle inn data for innsats på tre hovedområder:

1)Nød- og katastrofehjelp

2)Landskapsovervåking

3)Marine tjenester

NØD- OG KATASTROFEHJELP : Målet er raskt å kunne slå fast skadeomfang og skader i tilfelle en naturkatastrofe på grunn av storm, jordskjelv og tsunami. Men også etter ulykker som eksplosjoner eller branner. Satellittbildene vil sette hjelpemannskaper raskt i stand til å hjelpe der behovet er størst. Satellittbilder ble for eksempel brukt for å analysere tsunamiskadene på Sri Lanka, i Indonesia og Thailand.

LANDSKAPSOVERVÅKING: Bildene vil bli brukt til overvåking av dyrket mark, blant annet for å forhindre svindel med EUs landbruksstøtte. Et eksempel er at satellittbildene kan bli brukt til å telle oliventrær. Kan også brukes til å avdekke ulovlig avskoging og kontroll med byggeaktivitet i byene.

MARINE TJENESTER: Kan brukes til havovervåking, kontrollere farvann, og overvåke fiskebåter, skipstrafikk og eventuelt oljesøl. Norge er i dag den eneste nasjonen som bruker satellitt til å overvåke havområder. KSAT, Kongsberg Satellite Services, er operatøren og sørger for at Forsvaret og Kystvakten får satellittbilder, for eksempel når et skip slipper ut oljesøl i nordområdene.

Verktøy for Forsvaret

Forsvaret mener utviklingen av GMES har stor betydning. Flaggkommandør Elisabeth Natvig i Forsvarsdepartementet sier at «GMES vil være et viktig verktøy for norsk suverenitetshevdelse i norsk økonomisk sone som et tillegg til annen satellittovervåking. Radarbildene over norsk økonomisk sone har vist seg meget nyttige i forhold til å styre Norges ressurser til havovervåking og suverenitetshevdelse på en enda mer kosteffektiv måte».

I neste fase vil en rekke nye tiltak og tjenester bli inkludert i GMES. ESA og EU vil drøfte programmet første halvår 2006, sier Bo Andersen i Norsk Romsenter.

Ifølge Andersen har fokus så langt vært på sivil bruk av satellitten, og at en eventuell militær kapasitet vil avhenge av at EU-landene bestemmer seg for det og putter nok penger inn i prosjektet.

I en rekke dokumenter, både fra det europeiske romfartsbyrået ESA og fra EU, redegjøres det imidlertid for at den militære utnyttelsen er nødvendig.

Kommisjonen presser på

Den 10. november offentliggjorde Kommisjonen et dokument om GMES - fra konsept til realitet. Dokumentet skal behandles av både Europa-Parlamentet og Rådet.

Her står det at «GMES gir nødvendig støtte til EUs sikkerhetsbehov, ved å forsyne myndighetene med nødvendige elementer for en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Alle mulige sivile og militære synergier bør forfølges for å sikre en så god bruk av ressursene som mulig».

I mars i år sa EU-kommisjonær Günter Verheugen at «tiden er inne for EU å spille en mye viktigere rolle i internasjonal sikkerhet. Verdensrommet er et unikt redskap som skal hjelpe oss til å nå dette målet».

Verheugen sa dette i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten Space and Security - romfart og sikkerhet.

Rommet og EUs sikkerhet

I rapporten redegjøres det for en rekke områder, både sivilt og militært, som vil ha stor nytte av satellittene.

Politi, toll og justisvesen vil kunne bruke satellitter til grensekontroll, overvåking av grenseområder, innsats mot menneskesmugling, narkotikasmugling, organisert kriminalitet, svindel, våpensmugling og terrorisme. Det nevnes også overvåking av flyktningstrømmer og grupper av mennesker som forsøker å komme seg inn i Europa.

På militærsiden vil etterretningsvesenet, militære planleggere og EUs innsatsstyrker og kampgrupper, som Norge skal delta i, ha stor nytte av en egen europeisk satellittkapasitet.

EU-kommisjonen har også slått fast at GMES vil være like viktig for sikkerhetspolitikken som for miljøpolitikken.

Best oversikt over den fremtidige og mulige bruken av GMES til sikkerhetsformål finnes i et dokument skrevet av GMES sitt rådgivende organ (GMES Advisory Council) som består av representanter fra både EU og det europeiske romfartsbyrået ESA - det vil si ESAs medlemsland.

Omfattende bruk

Her står det at GMES, på sikkerhetsområdet, direkte støtter følgende politikkområder, innenfor og utenfor EU:

Sivil beskyttelse, utviklingshjelp og humanitært arbeide, sikker transport og beskyttelse av kritisk infrastruktur, sikkerhet for EUs borgere gjennom politikk relatert til justissamarbeidet i EU, og endelig EUs felles utenriks- og forsvarspolitikk.

Innen EU skal GMES brukes til å overvåke grenser og grenseområder til havs og på land, bidra til å redusere terrorfare ved å identifisere og overvåke sårbare områder, og overvåke store, viktige hendelser i Europa, som toppmøter og OL-arrangement.

Utenfor Europa skal GMES blant annet kunne brukes til å overvåke transportsystemene, inkludert energi- og kommunikasjonsnettverk. Mulig terrormål skal overvåkes hvis disse er av avgjørende betydning for Europa, overvåking for å sørge for at internasjonale avtaler om ikke-spredning av atomvåpen overholdes. Videre skal satellittene sørge for at EU skal kunne forhindre at lokale og regionale kriser utvikler seg til åpne konflikter, det skal brukes til krisestyring i tilfelle konflikt, og som hjelpemiddel for evakuering av soldater eller sivile i tilfelle nødssituasjoner.

Ufattelig kapasitet

Satellittene skal også kunne avdekke hvis befolkningsgrupper tvangsforflyttes, hvis avlinger ødelegges, avsløring av slavearbeid, narkotikaplantasjer og ulovlige diamantgruver. Det skal bygges opp egne databaser med bilder av svært god kvalitet for raskt å kunne gripe inn ved behov.

Mens GMES er en radarsatellitt, tas de beste satellittbildene med kamera. De beste bildene som er tilgjengelige for det sivile samfunn har en halv meters oppløsning. Det vil si at man kan se gjenstander som er en halv meter lange.

De beste militære satellittene er enda bedre. Ifølge det tyske magasinet Der Spiegel kan de beste amerikanske spionsatellittene ta bilder som gjør det mulig å identifisere et bilskilt. Dette er optiske satellittbilder.

Bo Andersen i Norsk Romsenter beskriver kvaliteten på de beste optiske satellittbildene på følgende måte:

— Det er å sammenlikne med å stå i Oslo og se en tiøring i Mo i Rana.

STOREBROR: Dagens satellitteknologi gjør det mulig å følge de minste bevegelser på jorden ¿ fra verdensrommet. De beste bildene som er tilgjengelig for det sivile samfunn har en oppløsning på en halvmeter. Det vil si atgjenstander på en halvmeter kan identifiseres. Dette er et eksempel på satellittbilde med en oppløsning på 70 centimeter. Bildet viser et av Saddam Husseins palasser, Al-Sujud-palasset i Irak, i 2002. Legg merke til bilene.BILDET GJENGITT MED TILLATELSE FRA DIGITALGLOBE.COM