• Det er kunstig å skille mellom nord og sør i Afghanistan, sier forsvarsministeren. De norske styrkene kan operere i hele landet.

— Det er ikke noen prinsipiell motstand i regjeringen mot å bidra i Sør-Afghanistan, slo forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fast i Stortinget i går. Hun pekte på at «våre sanitetssoldater i Afghanistan har operert i sør, og innsatsstyrken vi har i nord kan - i ekstreme situasjoner - også settes inn i en akutt krisesituasjon i sør». Derfor mener hun det er kunstig å skille mellom aktivitet i nord og sør, og understreker at det ikke er satt noen begrensninger for norske styrker. Alle tilgjengelige norske styrker kan bli satt inn hvor som helst i Afghanistan - når som helst.

Nato-møte om en måned

Allerede 21.-23. november er det et nytt møte i NATO hvor styrkebehovene vil bli drøftet. Da kan behovet for norske elitesoldater til det sørlige Afghanistan igjen bli tema, opplyser forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Samtidig påpeker hun at «våre spesialstyrker er i permanent beredskap for innsats både ute og hjemme. Det er en løpende vurdering om de skal settes inn».

Stortinget debatterte i går krigen i Afghanistan, på bakgrunn av regjeringens beslutning om å si nei til NATOs ønske om å øke det norske bidraget i form av elitesoldater til de sørlige delene av landet.

I debatten understreket både utenriks- og forsvarsministeren at beslutningen ikke er endelig.

Vil bli vanskelig å si nei

Strøm-Erichsen forsikrer at en beslutning om å sende elitesoldater til Sør-Afghanistan vil betinge at Stortinget orienteres på nytt. Hun avviser samtidig at den nåværende kontingenten i landet delvis kan bli erstattet av elitesoldater.

Høyres leder, Erna Solberg, tror det blir vanskelig, om ikke umulig, for regjeringen å si nei neste gang det kommer en tilsvarende forespørsel fra NATO.

Venstres leder, Lars Sponheim, mener regjeringens beslutning er «en pyrrhosseier for SV», all den tid regjeringen ikke setter noen begrensninger for de norske militære bidragene. Det betyr at SV har innkassert en seier som er jevngodt med nederlag.

Regjeringens nei til NATO ble i forrige uke møtt av sterke reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget. Mest av alt fordi utenriks- og forsvarsministeren orienterte mediene før Stortinget.

SV og Mongstad

Beskyldningene haglet mot regjeringen, og den ble beskyldt for å gi etter for SV, av innenrikspolitiske grunner. Så vel Høyre som Frp gjentok i går at beslutningen kom som en følge av SVs smertefulle tap i kampen om gasskraftverket på Mongstad, og at partiet ikke ville tåle nok et alvorlig politisk nederlag i løpet av få dager.

Opposisjonen frykter at regjeringen, ved å gi SV for stort gjennomslag, vil ødelegge den brede og tradisjonelle enigheten om sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Gårsdagens runde i Stortinget etterlater imidlertid liten tvil om at regjeringens beslutning i beste fall kan betraktes som en utsettelse av økte militære og sivile norske bidrag til Afghanistan.

Støre konkluderte med at regjeringen legger opp til «en betydelig økning i den norske innsatsen». Da inkluderer han bidrag på 500 millioner kroner neste år til den sivile oppbyggingen av landet.

fakta/NATO i Afghanistan

  • NATO opererer i Afghanistan etter et FN-mandat. Den internasjonale stabiliseringsstyrken kalles ISAF.
  • Over 30.000 soldater er under NATO-kommando, inkludert 10.000 soldater fra USA. NATO har ansvar for hele Afghanistan.
  • Norge har 550 soldater og offiserer i landet. Disse opererer i hovedsak i nord. I forhold til folketallet, har Norge den nest største kontingenten i landet.
SVARE STREV: Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen redegjorde i går begge i Stortinget om Norges innsats i Afghanistan. Konklusjonen er at det i regjeringen ikke er noen prinsipiell motstand mot norsk innsats i Sør-Afghanistan. FOTO: HÅVARD BJELAND
Bjelland, Håvard