Det var i februar 2004 at de to inngikk en avtale om at mor skulle ha den daglige omsorgen for sønnen, mens far skulle ha samvær. Tre måneder senere ble de enige om å bytte på rollene, men mot at faren betalte moren et vederlag på 1 million kroner. 19. april 2006 var siste avdrag betalt, men allerede måneden etter krevde moren å få tilbake omsorgen for sønnen, skriver Dagbladet.

Faren på sin side svarte med å stevne ekssamboeren for domstolen. Han krevde pengene tilbake. Tingretten avviste imidlertid saken og mannen måtte ut med 75.000 kroner i sakskostnader til moren. Anken ble forkastet i lagmannsretten, og mannen måtte på ny betale sakskostnader, denne gang 3.000 kroner.

Begge domstolene mener avtalen ikke kan bringes inn og håndheves av domstolene. Ifølge lagmannsretten er grensen for hva som kan bringes inn for retten overskredet når spørsmålet om hvor barnet skal bo gjøres om til en «salgsgjenstand».

– Dette høres ut som en dårlig roman. Vi driver ikke med kjøp og salg av barn. Den ungen kunne trenge sin egen advokat, og egentlig høres dette ut som en sak for barnevernet, sier advokat Gunhild Lærum til avisen. Hun har vært borti mange barnefordelingssaker, men kjøpet av omsorg sjokkerer henne.