Fra 1. januar i fjor ble all norsk luftfart tatt inn i det europeiske kvotesystemet. Norwegian og Widerøe måtte da begynne å kjøpe kvoter for å kompensere for klimagassutslippene fra selskapenes flyginger.

En undersøkelse BT har gjennomført av flyselskapenes første år med kvotehandel, viser at nesten alle kvotene som Norwegian handlet fra prosjekter i utviklingsland, stammer fra anlegg som i årevis har vært svært kontroversielle. Det dreier seg om kvoter fra kjølegassfabrikker i u-land der eierne har håvet inn enorme gevinster på salg av utslippsrettigheter til selskaper i Norge og andre industriland.

— Mangler troverdighet

Disse prosjektene er fra i år bannlyst av EU. Begrunnelsen er ifølge EUs klimakommissær Connie Hedegaard at de mangler miljømessig troverdighet og ikke gir nok klimagevinst for pengene. Miljøorganisasjoner har anklaget flere av disse anleggene for juks med sikte på å håve inn størst mulig økonomisk gevinst.

I India blir en av Norwegians kvoteleverandører dessuten beskyldt for å forurense drikkevannet og jordsmonnet til fattige naboer av fabrikken Gujarat Fluorochemicals Ltd (GFL).

— Forurensningen gjør at folk mangler rent og trygt drikkevann. Mange klager over helseproblemer, som hudskader og luftveisplager. Noen innbyggere forteller også om barn med fødselsskader, sa den lokale miljøaktivisten Neeta Hardikar til BT 30. november i fjor. Den fattige landsbybefolkningen klager over ødelagte avlinger, forurensede brønner og helseproblemer. De hevder plagene skyldes utslipp fra kjølegassfabrikken.

Gullkantet

Men det er ikke miljøproblemene rundt Gujarat-fabrikken som er årsak til at EU nå har utestengt kjølegassfabrikkene fra kvotesystemet. Disse fabrikkene har i årevis fått svært godt betalt for å kutte utslippene av klimagassen HFK-23. Denne prosessen er nokså enkel og billig, men gir fabrikkene enorme mengder av FN-autoriserte klimakvoter. Rensetiltakene kan gi store inntekter – så store at selskaper er mistenkt for å produsere mer enn de ellers ville ha gjort for å sikre seg kvotepenger.

Forklaringen på det hele er at HFK-23-gassen, som er et biprodukt i kjølegassproduksjonen, er en nesten 12.000 ganger så aggressiv klimagass som CO2. Derfor får produsentene også nesten 12.000 ganger så mange kvoter som de ville fått om de destruerte vanlig CO2. BT har tidligere beskrevet hvordan en slik fabrikk i Mexico har tjent eventyrlige summer på kvotesalg til norske selskaper, deriblant Statoil. Den lukrative virksomheten har funnet sted trass i at kjølegassen de produserer ødelegger ozonlaget og har vært forbudt i Norge i mange år.

Vil ikke overprøve

Lavprisselskapet Norwegian har likevel, i sitt aller første år som kunde i karbonmarkedet, endt opp med et tungt innslag av kjølegasskvoter i sitt klimaregnskap.

Selskapet kjøpte rundt en kvart million kvoter – eller såkalte karbonkreditter – gjennom det såkalte CDM-systemet, som blir administrert av FN. Fire av de fem prosjektene som kompenserte for Norwegians utslipp av drivhusgasser, er nettopp slike kjølegassfabrikker.

Norwegian opplyser at selskapet kjøper klimakvoter på karbonbørsene, via banker og drivstoffleverandører. BT har bedt Norwegian svare på om selskapet la noen føringer på hvilke klimakvoter meglerne skulle kjøpe, eller om de billige kjølegasskvotene ble valgt på rent forretningsmessig grunnlag. Det har vært en kjent sak i flere år at disse fabrikkene er omstridte, selv om FN fortsatt tillater dem.

"Vi ser ikke det som vår rolle å overprøve FN og norske myndigheter om hva som er etisk riktig. Vi har verken ressurser eller kompetanse til å sette oss inn i enkeltprosjekt (...) ", skriver kommunikasjonsrådgiver Astrid Mannion i Norwegian Air Shuttle i en e-post.

Staten styrer unna

Selv om FN har godkjent i alt 19 kjølegassfabrikker i utviklingsland i kvotehandelen, har mange aktører styrt unna disse kvotene etter all kritikken som er reist mot disse prosjektene. Finansminister Sigbjørn Johnsen opplyste i kjølvannet av Bergens Tidendes reportasjer i fjor at staten ikke kommer til å inngå egne avtaler om kjøp av disse klimakvotene. Statoil som var den desidert største norske kjøperen av disse omstridte utslippskvotene, besluttet i fjor å kutte dem fra porteføljen, ett år før EU-forbudet trådte i kraft. BKK er et annet selskap som har droppet kjølegasskvotene.

— Alle selskaper har valgmuligheter. Det er fullt mulig å gå ut i markedet og si til meglerne å si at man bare ønsker karbonkreditter fra grønne prosjekter, sier direktør Henrik Hasselknippe i børsgiganten CME Group, som også driver handel med klimakvoter.

Hasselknippe sier kjøpere som vil ha skreddersydde klimakvote-leveranser fra prosjekter med høy troverdighet og god klimaeffekt, må beregne et påslag i prisen på om lag 50 prosent. Med dagens dumpingpriser dreier det seg likevel om småpenger, påpeker Hasselknippe og viser at dagens CDM-kvoter koster mindre enn én euro. Innstrammingen i EU-regelverket vil også medføre at klimakvoter som omsettes fra 2013 vil ha en grønnere profil enn det som har vært tilfelle de siste fem årene.

Omdømmet

Også Stig Schjølseth, som er en av lederne i analyseselskapet Point Carbon, påpeker at det er fullt mulig for Norwegian og andre selskaper å styre unna HFK-kvotene. Selskaper som er opptatt av omdømmet og PR-effekten kan fint unngå disse kvotene, sier han.

KVOTETAPERE: Landsbykvinnene som jobber utenfor kjølegassfabrikken i den indiske delstaten Gujarat klager over forurensning og ødeleggelse av drikkevannsforsyning og jordsmonn. Norwegian og flere andre norske selskaper er på kundelisten.
Ash Sweeting

Norwegian skriver på nettsidene at selskapets samfunnsansvar og etiske regler vektlegger menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling. Selskapet svarer ikke direkte på spørsmål om kvotekjøpet fra den indiske kjølegassfabrikken GFL er forenlig med det etiske regelverket.

I eposten til BT skriver selskapet blant annet at: "Norwegian er opptatt av å ha en høy etisk profil og deltar aktivt i arbeidet med å skape en bærekraftig utvikling gjennom å fornye flyflåten til å bli en av de «grønneste» i internasjonal luftfart".

Rystet

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, er svært overrasket over Norwegians kvotehandel.

— Dette er helt utrolig. Kritikken mot disse prosjektene kan umulig ha gått selskapet hus forbi. Dette viser at selskapet ikke bryr seg særlig om klimatrusselen og at de heller ikke ønsker å gi sine kunder et inntrykk av at de er opptatt av problemstillingen, sier Haltbrekken.

— Selskapet sier de ikke vil overprøve FN?

— Det er et nødargument. FN har jo selv innrømmet svakheter med disse prosjektene, og EU har forbudt dem i sitt kvotesystem fra i år. Men kjølegasskvotene er tradisjonelt billige, og det er tydelig at Norwegian her har valgt sin egen lavprisfilosofi når det gjelder å betale for egne utslipp. Dette er klima på billigsalg, sier Haltbrekken.

Han avviser også Norwegians uttalelse om at selskapet ikke har kompetanse eller ressurser til å sette seg inn i enkeltprosjekter. - Dette handler om prioritering, og jeg er forbauset over at selskapet ikke bryr seg om hvor de kjøper utslippskvoter, sier han.

Widerøe har handlet klimakvoter fra bare ett u-lands-prosjekt, men også dette tilhører kategorien som nå er svartelistet i EUs kvotesystem, og dermed også forbudt å bruke for kvotepliktige norske selskaper. Widerøe kjøpte nesten 25.000 kvoter fra en fabrikk som renser lystgass, en annen prosjekttype der eiere er mistenkt for å skru opp produksjonen for å innkassere enda høyere inntekter fra salg av disse verdipapirene.

SAS har ikke kjøpt klimakvoter fra u-landsprosjekter i det hele tatt i 2012, fremgår det av EUs transaksjonslogg.

Norwegian mener at problemet med kontroversielle klimakvotekjøp vil løse seg selv fra og med i år, fordi flyselskapene i fremtiden bare får bruke 1,5 prosent av u-landskvotene til oppgjør. — Da blir det helt marginale kjøp av det som fremkommer som omstridte klimakvoter, skriver kommunikasjonsrådgiver Astrid Mannion.