Huset til Kåre Hannisdal må være det grelleste eksempelet på hvordan eiendomsskatten i Bergen slår ut. I cirka 20 år har han betalt eiendomsskatt. Nå betaler han over 4000 kroner i året. Alle naboene slipper. Til og med den naboen han deler plen med.

For å komme til huset til Hannisdal i Gaupåsvegen i Arna må du kjøre cirka 400 meter på en privat grusvei etter å ha svingt av fra den kommunale veien. Han bor i enden av grusveien. Da han bygde huset sitt ønsket han å lage en kortere veiforbindelse til den kommunale veien, men det fikk han ikke lov til av kommunen.

Ingen fordeler

— For at denne tomten kunne fradeles, måtte vi knytte oss til denne veien, forteller 63-åringen. Men når eiendomsskatten skal beregnes, ser ikke kommunen på hvordan tilkomsten til tomtene er. Den ser på hvilket gårdsnummer tomten tilhører. Og uheldigvis for Hannisdal ligger tomten på et annet gårdsnummer enn naboenes.

— Det føles urettferdig at det er slik, sier han. Han får ingen fordeler ved å betale eiendomsskatten. Han har kommunalt vann, men det har også naboene. Og veien blir ikke brøytet om vinteren.

Han har forsøkt å få kommunen til å forstå at han ikke skal betale eiendomsskatt, men har ikke vunnet frem. En gang tok han til og med saken opp med daværende ordfører. Ingenting hjalp.

- Enten alle eller ingen

— Jeg måtte vel ha gått til rettssak for å vinne, men det koster mange penger når man ikke får andre med seg, sier han.

Selv om byrådets forslag vil gjøre at også naboene må betale eiendomsskatt, er ikke Hannisdal sikker på at det vil gjøre ordningen mer rettferdig.

— Det kan lett bli nye, vanskelige grenser. Enten så får alle betale, eller ingen, mener han.

— Hva synes du om at mange rike i Bergen ikke betaler?

— Jeg mener det er urettferdig. Det er bedre å ta inn skatten på andre måter enn ved eiendomsskatt, sier han.

HER ER GRENSEN: Kåre Hannisdal bor i det røde huset, og betaler 4000 kroner i året i eiendomsskatt. Naboen, i det gule huset, slipper å betale.
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN