Evnen til å skildre enkeltindividene i store menneskemasser i urbane omgivelser er en viktig grunn til at Laurence Stephen Lowry (1887–1976) ble en av Manchester-områdets mest berømte personer. Glem fotballspillere og trenere. Det er «The Matchstick Man» som har fått det nye kultursenteret på utstikker 8 oppkalt etter seg.

Vi befinner oss like utenfor Manchesters egentlige bygrense, ni trikkestopp fra knutepunktet Piccadilly Gardens, og vandrer til fots langs kaikanter og over smale, bilfrie broer.

Her er det loslitte havneområdet sanert. Nye boligblokker med særegen arkitektur rager høyt til værs. De sprekeste beboerne har stilt sykkelen sin ute på altanen langt der oppe i etasjene.

En skog av bygningskraner forteller at her skal det bli mer, mye mer. På pir 9 bygger BBC sin nye base for Nord-England, som med 15.000 arbeidsplasser blir en grunnstein for Manchesters fremtidige Media City.

På pir 8 er flere kulturattraksjoner allerede på plass, delfinansiert av Lotto-midler.

Må skuffe United-fans

L.S. Lowry ble født i Barret Street i Stretford, like ved Traffords kommunesenter Old Trafford. Men mange av motivene er hentet fra Salford, her på den andre siden av Manchester Ship Canal.

– Alle tror at dette motivet er hentet fra Manchester Uniteds gamle hjemmebane, siden Lowry var herfra. Men United-fansen blir skuffet, sier omviseren i galleriet på The Lowry.

Han henviser til kronjuvelen i galleriet: L.S. Lowry-maleriet, der fyrstikkmennene har kurs for en fotballkamp.

– Motivet er nok hentet fra Burden Park i Bolton, der Bolton Wanderers FC holdt til i 102 år, inntil Reebok Stadium ble åpnet i 1997, røper omviseren.

Burden Park var en av de flotteste fotballarenaene i England i sin storhetstid. Åpnet i 1895, 21 år etter at en søndagsskolelærer med tro på utendørsaktiviteter dannet klubben.

Gratis, i prinsippet

I prinsippet er galleribesøket ved toppen av rulletrappen gratis, men det anbefales å gi en gave på tre pund.

The Lowry åpnet i april 2000, og inneholder tre teatersaler. Her er fasiliteter for det aller meste innen kultur, som opera, ballett, dans, musikaler, barneforestillinger, konserter og komikershow.

Kultur— og kongressenteret i glass og metall ytterst på pir 8 regnes som det arkitektoniske flaggskipet blant alt det nye som reiser seg på det gamle kaiområdet. Oppdragene gikk til de internasjonalt kjente arkitektene James Stirling og Michael Wilford.

Sett fra kanalen har bygningen et maritimt preg. Det skal minne om skipene som tidligere lå til kai her, med koøye og landganger. Her er sekskanter, sirkler, trekanter og rektangler om hverandre. Tomten tilsvarer fem fotballbaner. Medregnet 803 pæler i sanden, gikk det med 48.000 tonn kubikk og 2466 tonn stål. Vindusflatene dekker mer enn fem mål.

Populær duo

En ny gangbro sparer deg for lang omvei til et område med langt mindre glass, men desto mer metall: På motsatt side av kanalen, over i Trafford, har Imperial War Museum etablert en avdeling for Nord-England. At det inne i museet er nesten kjemisk fritt for dagslys, gir museumsfolkene frie hender til å lyssette de mange elementene i utstillingen. Det kreves spesiell tillatelse til fotografering, men det koster ingenting å komme inn. Vil du støtte «saken» kan du handle suvenirer og litteratur i butikken.

– Kombinasjonen Lowry og Imperial War Museum North er et populært mål for skoleutflukter, sier pensjonert rektor Jean Rule.

Hun har stilt seg til en dags disposisjon for sin gamle skole Birchfield Primary, og leder en flokk seksåringer sammen med noen unge lærere.

– Her på museet kan vi lærere slappe av, når museets egne undervisningsledere overtar, sier hun.

Henger etter

Revitaliseringen er ikke kommet like langt i Trafford som på Salford-siden. Og her skal det mer til å nå gamle høyder. Naboskapet til Salford-kaiene gjorde i sin tid Trafford Wharf til ett av Europas største industriområder. Toppen ble nådd i 1945, med 75.000 mennesker i arbeid. Flertallet var sannsynligvis kvinner, til mennene kom hjem fra krigen.

I dag samles like mange annenhver helg i Trafford, men ikke for å arbeide. Tilskuerne på fotballtribunene i Old Trafford representerer en ressurs som turistnæringen gjerne vil ha bedre grep om. Folk fra nært og fjernt strømmer til Manchesters Uniteds turistmagnet. Men lokale aktører klager over at altfor mange drar rett hjem etter kampen, eller spiser og overnatter inne i sentrum.

Er du blant dem som skal inn til sentrum av Manchester, kan du snu ved krigsmuseet, og finne tilbake til trikkeholdeplassen Harbour City. For den som ikke for lengst er trett i bena, er alternativet å finne frem til Matt Busbys Way, og spasere ned til Old Trafford trikkeholdeplass, på hovedlinjen mellom Bury og Altrincham. Det fører deg forbi Theatre of Dreams – som er kallenavnet på fotballbanen – der det ofte er guidet tur og åpen butikk for klubbeffekter.

Arne Hofseth
Arne Hofseth
Arne Hofseth
Arne Hofseth
Arne Hofseth