Storbergets forgjenger i statsrådstolen, Odd Einar Dørum (V), advarer mot forslaget.

— Dette gjøres i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, og vi har et annet ord for dette - husarrest. Hvis vi mener at en person kan gå løs, har vi åpne fengsler som ivaretar dette i dag. Er personen farlig for omgivelsene og samfunnet, ja, så skal den personen ikke gå løs, sier Dørum, Ventres justispolitiske talsmann.

Ser for seg omfattende bruk

Knut Storberget (Ap) vil ha kontroll av forbrytere og voldsmenn - ikke ofrene.

— Det er veldig urettferdig at det er kvinner og ofre for vold som må bære elektronisk utstyr som voldsalarmer. Forslaget vil innebære at kontrollen i større grad settes inn mot voldsutøvere og kriminelle, sier han.

Storberget varsler et prøveprosjekt som i første omgang vil bli prøvd ut på folk som er blitt ilagt besøksforbud, eller kontaktforbud, som det heter i den nye straffeloven. Men han ser for seg mer omfattende bruk av systemene etter hvert.

— Ved siden av kontroll med besøksforbud, ser jeg for meg at de elektroniske lenkene kan brukes som varetektssurrogat, og i siste fase av en soning, når en dømt person har frigang for å jobbe eller gå på skole, sier Storberget.

Han utelukker ikke bruk av noen form for teknologi, og drøftet i går morges bruk av både satellitt- og radarteknologi med departementet.

— Den teknologiske utviklingen er vår venn, og særlig i den forstand at de fornærmedes situasjon vil bedres gjennom bruk av teknologien.

Personvernet trues ikke

— Jeg ser ingen utfordringer for personvernet med dette, men det er en helt annen og ny måte å se strafferetten på. Vi har så langt sett ensidig på straffens lengde. Nå går vi i retning av trygghet for de fornærmede og ofrene gjennom å ta i bruk et system som kan utnyttes både før og etter domfellelser, sier Storberget.

Odd Einar Dørum forstår ikke hvorfor regjeringen foreslår dette, men spør seg selv om det kan skyldes «at vi har en blakk statsråd som vil spare penger».

— Ingen dømte kommer til å bli rehabilitert av å ha elektroniske lenker, og tryggheten blir ikke bedre for ofrene. Dette løser ingen problemer, sier Odd Einar Dørum.

I regjeringens forslag, som ble sendt ut på høring i går, brukes betegnelsen elektronisk merking. Prøveprosjektet skal gjennomføres i Asker og Bærum politidistrikt. Det skal iverksettes i 2007.

Må dømmes til lenke

I høringsbrevet forutsettes det at en person må være idømt besøksforbud eller blitt dømt for vold mot ofret, for at man skal kunne bli pålagt å bære en elektronisk fotlenke. Lenken kan brukes til å overvåke personen 24 timer i døgnet, eller den kan utstyres med en alarm som går av hvis personen/lenken går inn i et «fredet område». Det kan være nabolag, arbeidsplass eller andre steder som et voldsoffer vanligvis befinner seg i. En alarm vil gå av hos politiet og eventuelt hos offeret hvis lenken passerer grensen for et fredet område. Det kan gjøres så stort at politiet når frem eller offeret kan komme seg unna, før en farlig situasjon oppstår.

Departementet definerer lenken som en form for frihetsberøvelse, ikke minst fordi utstyret må lades en gang hvert døgn. Det vil være den dømtes ansvar.

OMDISKUTERT: Bruken av fotlenker.
Chris Radburn
FÅR KRITIKK: Knut Storberget vil ha kontroll av forbrytere og voldsmenn - ikke ofrene. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum er kritisk.
ÅSERUD, LISE