Duft er luksuriøs tungindustri. En kommersiell gullgruve. Du kan helt sikkert si med en god porsjon ærlighet at «sånt forfengelig fjas kan jeg klare meg uten». Noen av oss kan tydeligvis det. Noen få.

For vi mennesker er på forunderlig vis opphengt i dufter. Dette er ikke noe som har kommet på i moderne tid, selv om styrken av markedsføring og kommersiell presentasjon aldri har vært større enn nå. Hvert år lanseres hundrevis av nye dufter. Hundrevis! Med nye navn, ny innpakning, ny design, nye markedsføringskampanjer. Under ti av dem overlever de neste fem årene. Til gjengjeld håver duftenes vinnere inn så enormt med penger at luksuskonsernene prøver hele tiden.

Parfyme i seilet

Du skal fryktelig langt tilbake i tiden for å finne de første spor etter menneskenes omgang med dufter. Lenge, lenge før Kristus ble født.

Formål? Å virke tiltrekkende på det motsatte kjønn. Eller å kamuflere såkalte uskjønne lukter fra kroppen.

Da den egyptiske dronning Kleopatra seilte ut fra Alexandria for å ta imot sin romerske elsker Antonius — for over to tusen år siden - gjorde hun det i en båt med stavn i hamret gull, og seil dynket i parfyme. Kleopatra visste bedre enn noen hvilken forførende makt parfyme har - og hun utnyttet kunnskapen til fulle. Parfymerte seil!

Aleksander Den Store hadde et voldsomt drag på damene, og det sies at forklaringen var at han luktet moskus - et kjertelsekret fra et lite, tibetansk hjortedyr. Moskus er ett av flere råstoffer som fremkaller seksuelle fantasier. Det visste de «den gang» – det vet vi i dag.

De gamle grekerne var berømt for sine selskaper.

Ofte leide de inn ungdommer fra Aten som påførte duer all verdens romantiske oljer. På et gitt signal ble fuglene sluppet løps over banketten mens de fylte luften med parfymerte slag fra stekkede vinger. Romerne benyttet seg av slaver som fylte munnen med velduftende vann som de sprutet over hodene på vertinner og gjester.

Stank i Versailles

På Solkongens praktfulle slott Versailles utenfor Paris var det heller stusslig med sanitære anlegg på 1600-tallet. Man gjorde sitt fornødne ute i parken, eller i et hjørne i en av de mange salene - tjenerne fjernet det som kom. Omgangen med såpe og vann var ytterst sparsommelig selv blant de kongelige, og folk luktet deretter. På de store festene, der adelen og det høyere borgerskap danset og flørtet under de glitrende prismekronene, dynket man seg overdådig med tung parfyme. Både for å skjule sin egen stank og kroppsodør – og for å døyve gammel stank i de enorme salene ...

Duft har altså hatt ulike oppgaver for menneskene. Forføring og tiltrekning har unektelig elementer av sex og erotikk over seg.

Fjerning av egne og andres kroppslukter går mer på hygiene og velvære. Den dag i dag jaktes det på kunstig velduft. For mange er bare ordet «kroppslukt» nok til å fremkalle psykologiske bekymringer og engstelse. Kvinner og menn skyr ingenting for å fjerne ethvert spor av personlige og - tydeligvis - pinlige utsondringer. Hva gjorde vi før deodoranten? Er vi klar over at jordens ozonlag kan få noen stygge hull etter dette hygienehysteriet på sprayboks?

Her kan det kanskje være på sin plass å nevne at selv i moderne tid, kjenner verden til at enkelte berømte mennesker var svært uvillige til å fjerne sin egen lukt. James Dean, kultskuespilleren fra bl.a. «Rotløs ungdom» - badet aldri. Marilyn Monroe - hun som sov bare iført Chanel no. 5 - var nærmest beryktet blant sine nærmeste medarbeidere for at hun lot naturen få fritt utløp. Kanskje Marilyn visste at de sammensatte kjemiske forbindelsene - feromonene - fra apokrinkjertlene, er utviklet av naturen for å føre oss mennesker sammen og gjøre oss fysisk attraktive for hverandre?

Duft fremkaller minner

Luktesansen er fascinerende. Særlig hos hunder som har flere hundre millioner lukteceller.

Luktsentrene hos hunder opptar rundt en tredjedel av hjernen - hos mennesket mindre enn en tjuendedel. Så har vi da ikke «mer» enn 10 millioner og 20 millioner lukteceller, men det gjør oss nå i stand til å skille mellom 10.000 ulike lukter.

Dessuten kan luktesansen vår fremkalle minner og vekke assosiasjoner. Personlig gir naturens egne dufter meg erindringer hver eneste vår om barndommens opplevelser. Dampende bjørk etter mildt vestlandsregn i mai/juni fører meg i tankene omgående til Eksingedalen og gode fiskeopplevelser langs elven der. Når jeg møter hav, tang og tare midtsommers, svever jeg automatisk på aromatiske mimreskyer til Hjelmås i Osterfjorden og sommerferier på 50-tallet ...

400 «neser»

Duftenes verden er for det meste styrt av menn. Av såkalte neser. Eller parfymører. Det finnes bare rundt 400 av dem i hele verden - halvparten arbeider i USA. Bare to parfymehus har sin egen «nese». Chanel holder seg til Jaques Polge, mens huset Guerlain har Jean-Paul Guerlain - femte generasjon. Da jeg intervjuet Guerlain i Oslo for noen år tilbake, spurte jeg ham om en «nese» er en kjemiker. Han ble fryktelig fornærmet!

— Non, non - jeg er en poet. Der andre setter sammen ord til dikt, setter jeg sammen dufter til romantikk.

De skal ha god oversikt i nesene sine, disse duftskaperne. I en gjennomsnittsparfyme er det 50-100 ingredienser - de fleste av dem er kunstige etterlikninger av naturens egne stoffer. Rekorden for komplisert duft har sannsynligvis Estée Lauders «Beautiful», som er sammensatt av minst 700 duftstoffer. Den strengt hemmelige formelen fyller 12 sider!

Ellers er sannsynligvis den mest berømte duften fortsatt Chanel no. 5 som ble skapt i 1920. Den fortjener virkelig merkelappen «Århundrets duft», og har global appell den dag i dag. Alle store motehus og designere har egne parfymer – en gullkantet business.

Blomster dominerer

Tidens kjendiser, stjerner og idoler lever godt av duft. Både Elizabeth Taylor, Michael Jackson, Madonna, Jennifer Lopez, Björn Borg og Michael Jordan er på flaske. Forklaringen heter image - og mange penger.

For øvrig kan du og jeg kjøpe dufter til sport eller selskap, morgen eller kveld. Du kan dufte varmt orientalsk eller kjølig blått, sval natur eller romantisk rose. Blomsterparfymene er dominerende på markedet, og dronningen blant parfymeblomstene er selvsagt - rosen. Mairose har en gjennomtrengde søt duft og dyrkes i duftenes by, Grasse i Frankrike. Den dyreste oljeessensen kommer imidlertid fra Bulgaria, fra Rosenes Dal i Kazanlak-distriktet. Et halvt tonn - 500 kilo - kronblader går med til å fremstille ett gram oljeessens!

Kropp og sex selger

Hvilke duftnyheter har vi så å velge mellom til årets julebord og presanger? Trenden har forlatt det søte og yndige, høstens duftmote er mer kraftfull og sensuell. Diors «Addict», Armanis «Sensi» og Calvin Kleins «Crave» er hotte nyheter for kvinner. Til mannfolket er Givenchys «Pour homme», Hugo Boss' «Baldessarini» og YSLs «M7» ferske i hyllene.

Kropp og sex på flaske for alle pengene. Noen vil si at vinterens dufter passer til norske julebord som hånd i hanske! Men ikke gå i den duftfellen å tro at mest er best. Dynker du deg overdådig, blir du en «stinker». Dessuten skal du huske på at det som passer på en annen, ikke nødvendigvis er din duft. Duft er noe av det mest personlige du kan velge. Still deg to spørsmål før du kjøper: Liker jeg selv denne duften og – kler den meg? Og husk – duft signaliserer! Så pass på ...

KILDER: ANNE VINDALEN: «DUFT» (TELL FORLAG), ARLINE OG JOHN LIGGETT: «SKJØNNHETENS TYRANNI» (CAPELLEN)

STADIG NYE DUFTER: Hvert år kommer hundrevis av nye dufter på det internasjonale markedet, færre enn ti overlever de neste fem årene.