Blant eldre menn er det 50 prosent flere beinskjøre i Bergen enn i Tromsø. Det viser tall fra undersøkelser som er gjort på mer enn 5000 personer i hver av de to byene.

Cand.scient. Tone Omsland tar i neste uke doktorgrad ved Institutt for allmenn – og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo på «Regionale forskjeller i beintetthet og risikofaktorer for brudd i Norge».

Hun har brukt og samordnet data fra Tromsø, Bergen, Oslo og Nord-Trøndelag.

Årsaker

Men funnene fra Bergen og Tromsø gjør det helt klart: Beintettheten er best i Tromsø.

— Hvorfor det er slik, vet vi ikke. De eldre kvinnene i Tromsø var i gjennomsnitt litt mer overvektige enn i Bergen, men det forklarer ikke alt, sier Tone Omsland.

Hun har også sett på faktorer som fysisk aktivitet, røyking, inntak av alkohol eller østrogen, men ingen av disse faktorene gjorde utslag.

Tidligere undersøkelser har påvist en forskjell i beinskjørhet (osteoporose) mellom by og land. Jo mer byområde, jo mer risiko er det for å pådra seg underarmsbrudd og hoftebrudd.

— En forklaring kan kanskje være luftforurensning. Drikkevann er også noe vi ønsker å se nærmere på, sier Omsland.

Høy bruddforekomst

Beinskjørhet gjør knoklene mer utsatt for brudd, og da spesielt i hofte, rygg og underarm. Norge og de andre skandinaviske landene har den høyeste forekomsten av brudd i verden.

Diagnosen beinskjørhet stilles når beinmineraltettheten er lavere enn en definert grenseverdi. I perioden 1998-2002 ble det gjort målinger av beinmineraltetthet i hoften på 11.184 menn og kvinner i Tromsø, Bergen og Oslo. Noe av arbeidet i Omslands doktorgrad gikk ut på å standardisere målingene fra ulike maskiner slik at de ble sammenlignbare. I tillegg ble det brukt data om underarmsbrudd, vekt og vektendring i Nord-Trøndelag der 7.871 kvinner deltok i en studie som gikk over 17 år.