– Jeg har funnet en rikdom og forskjellighet som kan spores gjennom tenåringsrommet. De forteller ganske mye, sier Aagre om doktorgradsavhandlingen «Sporene der hjemme. Om 15-16-åringer og deres hverdagskultur,» som han skal forsvare ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet torsdag.

– Det er gjort svært lite ungdomsromsforskning, og det er helt nytt å prøve å forstå ungdom ved å se på rommene deres, sier han.

Iscenesetter seg selv

Aagre mener tenåringens valg av plakater, innredning og fargevalg er uttrykk for hvordan tenåringen iscenesetter seg selv, i jakten på sin egen identitet.

Doktoravhandlingen tar for seg tenåringsrom fra Norge, Sverige og Danmark, med dybdeintervjuer av dem som bor på rommene.

I arbeidet skiller Aagre mellom det han kaller allmennkultur, som består av skolen, foreldrene og organisasjoners påvirkning av de unge, og ungdomskultur, som er en slags populærkulturell tidspuls, med musikk som en sentral del.

Han mener en analyse basert på disse motpolene er mer fruktbar enn å analysere klasse— og kjønnsforskjeller for å studere meningsdannelse blant unge.

Spesielt bruken av ungdomskulturen er en nøkkel til forståelse, mener han.

– Hvis du har fått bra karakter om krimkrigen, så er det vanskelig å finne en egen identitet rundt det. Der er derimot populærkulturen genial, ikke minst fordi den skifter hele tiden, sier Aagre til NTB.

To verdener

14 år gamle Julie Viker Aanensen er enig i at rommet hennes er et uttrykk for hvordan hun ser seg selv.

– Det er jo her jeg oppholder meg mest, og tar imot venner. Det hender noen sier at «wow», jeg trodde ikke du var sånn, når de kommer inn på rommet, sier hun.

Inntil for noen år siden var rommet tapetsert med musikkplakater, men etter en oppussing er det mer minimalistisk stil som gjelder.

– Egentlig var det når lillesøsteren min begynte å henge opp mange plakater at jeg bestemte meg for å ha færre, medgir hun.

Men barndommen har ikke sluppet taket, så både bamsen Ragnar og en dyr designlampe fått hedersplasser i rommet.

– Ikke alle tør vise hvordan de er på skolen, og viser det gjennom rommet isteden, sier hun til NTB.

Utfordring for skolen

Det poenget bør skolen reflektere over, ta på alvor og bruke som en ressurs, mener Aagre, som har lagt inn et lite angrep på pedagogikken i skolen i sin doktorforelesning.

– Ungdom selv klarer å koble allmennkultur og ungdomskultur på et høyt nivå, men skolen er i stor grad fiendtlig innstilt til ungdomskulturell meningsskapning, fastslår han, og mener det er uklokt av skolen å lukke døren for ungdomskulturen i læreprosessen. Det bidrar til at mange faller av lasset.

– I dag er det to forskjellige verdener. Det må skje en dialog mellom eleven og læreren for å se koblingsmuligheter, hvor eleven kan bringe sin verden inn i klasserommet. Det innebærer en mer prosjektorientert pedagogikk, sier Aagre.

Han advarer mot «liksom-kule» lærere, men mener lærerne må tillate at annet enn eksempler fra pensum får prege undervisningen.

– En elev som opplever en nysgjerrig og dømmefri tilnærming til sin verden, og får høre at den kan ha relevans på skolen, vil ikke reagere negativt på det, men utvikle seg, sier Aagre.

scanpix
scanpix
scanpix
scanpix