Kristin Halvorsen var tydelig da SVs landsstyre møttes i helgen: Partifolket bes vennligst glede seg mer over politiske seire i regjeringen, og okke seg mindre over nederlag. Hun ba folk tenke selv, og ville ikke sende direktiver eller be noen holde kjeft, for «det er ikke slik det fungerer hos oss».

Likevel gikk landsstyret et stykke i å stramme opp alle som har «hamret og jamret», som en av delegatene sa. Mange likte ikke at sentralstyremedlemmer, stortingsrepresentanter og andre demonstrerte foran Stortinget mot regjeringens Afghanistan-politikk.

Nettopp på dette punktet vedtok SV-landsstyret for øvrig også — uten glede - å forsone seg med at regjeringen skal sende F-16-fly til Afghanistan for å gi ISAF-styrkene luftstøtte. Men det må ikke herske tvil: SV-ere liker bare ikke krigsfly.

Landsstyret vedtok at et nytt samrådsorgan skal sørge for tett kontakt mellom partiets tre armer: regjerings-SV, stortings-SV og partiorganisasjonen.

Normalt har Sosialistisk Ungdom (SU) og SV-lagene i landets største byer de fleste og mest markante «bråkmakerne». Men ledelsen er i dag mest redd stortingsgruppen, som nå har uvanlig mye av et lettvekterpreg til SV å være. Parlamentarisk leder Inge Ryan skal holde styr på noen løse kanoner fra venstresiden, noen som er sure fordi de ikke ble kalt til Kongens bord, - og hele gjengen vil mistrives med å strø sand på regjeringens politikk, slik en flertallsregjerings parlamentariske grunnlag skal.

Kristin Halvorsens skrekkscenario er at det kommer en ny sak av F-16-kaliber eller verre, en som igjen får deler av grunnplan og stortingsgruppe på krigsstien samtidig, med miljøer til venstre for partiet som pådrivere og heiagjeng.

Det er her de to nyvalgte bergenserne i partiledelsen, partisekretær Edle Skjæveland og nestleder Audun Lysbakken, kommer inn i bildet.

Lysbakken har tak på alt fra SU, via de før så omtalte «museumsvokterne» og stortingsrepresentanter som Hallgeir Langeland, til miljøene rundt avisen Klassekampen på ytre venstre. Men selvsagt; taket kan Audun Lysbakken lett miste hvis han bare blir et sendebud for saker «hans» folk misliker.

Eller enda verre for Halvorsen: Lysbakken kan bli høvdingen på krigsstien.

Det er vanskelig å tenke seg at SV går hele fireårsperioden i regjering uten en alvorlig krise, i hvert fall ikke om kommunevalget i 2007 blir noe nær så ille som dagens målinger tyder på.