– Etikk er noe vi absolutt har kompetanse på i Kirken. Selvsagt trenger vi tekniske løsninger og forskning på klimautfordringene, men det er også viktig å ha et overordnet etisk blikk på dette, sier Lars Ove Kvalbein som er prosjektleder for klima og miljø i Bjørgvin bispedømme.

I midten av februar ledet biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland en kirkelig prosesjon som endte foran Stortinget. Sammen med andre høytstående representanter for Kirken gikk han ut og forlangte fem års pause i letingen etter nye oljeområder i Lofoten og Vesterålen. De politiske partiene fikk vekkerklokker som skulle å dem til å våkne opp til kamp for jordens klima.

– Ekteskap er også politikk

Biskopen rakk knapt å henge fra seg bispekåpen før kritikken haglet. Kommentator Olav Versto i VG mente at det var «uklokt og misbruk av kirkens autoritet», mens professor Frank Aarebrot ba biskopene holde seg til tro og åndelige spørsmål.

Dette synes Kvalbein er underlig.

– Tradisjonelt har moralske tema i hovedsak blitt knyttet til sex og underliv, men det er jo feil. Spørsmålet om ny ekteskapslov er like politisk som klima og leting etter olje. Klimautfordringen handler også om å beskytte de fattige i verden fra å bli enda mer fattige. Det er i høyeste grad et moralsk og etisk spørsmål, sier Kvalbein.

På tvers av skillelinjer

Kristne miljøer i Europa og USA er i ferd med å endre seg i forhold til hva som oppfattes som moralsk viktig å engasjere seg i som menneske. Bastioner som kamp mot selvbestemt abort og homofili får stadig færre tilhengere, mens miljø, klimakamp og rettferdig fordeling er på full fart inn.

I USA fikk den nyvalgte presidenten Barack Obama viktig drahjelp fra kristne som støttet ham til tross for hans liberale syn på homofili.

– Før var det gjerne slik at de konservative kristne var veldig opptatt av misjon og ekteskap. De liberale engasjerte seg i miljøvern. Slik er det ikke lenger. Jeg opplever at klimaengasjementet går på tvers av disse skillelinjene, sier Kvalbein og trekker frem tidligere biskop Odd Bondevik som eksempel.

Han er kjent for å være konservativ, men har samtidig et sterkt miljøengasjement.

– Jeg mener klima og miljøvern er det viktigste Kirken holder på med. Hvis vi ikke viser vilje og handling nå, løper vi en kjempestor risiko.

I det daglige hjelper Kvalbein lokale menigheter med å «bli grønne». Dette handler blant annet om å fokusere på klima og miljø i andaktene, oppfordre folk til å gå til kirken og handle økologisk mat.

– Interessen fra menighetene er formidabel, sier han.

Skylder på journalistene

Påtroppende Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug har blant annet spesialisert seg på økologisk etikk. Han mener mennesket har et soleklart ansvar for å ta vare på naturen og skaperverket.

– Tradisjonelt har kristne tatt utgangspunkt i forvalteransvaret vi fikk ved skapelsen. Vi er skapt i Guds bilde og er en del av naturen, men vi er også gitt en særlig myndighet. Mangfoldet i verden er også et uttrykk for hva Gud vil og har en egenverdi i kraft av at de finnes. Derfor skal vi ta vare på det, sier han.

At Kirken ikke har klart å formidle dette like godt som ekteskapslov og andre moralspørsmål tar den påtroppende biskopen delvis selvkritikk for.

– Vi har ikke maktet å få gjennomslag for dette. Samtidig er det slik at mediene langt på vei bestemmer hvilke saker Kirken skal profilere, og mange journalister har vært mest opptatt av sex og samliv, sier Nordhaug.