Utgangspunkt er EUs datalagringsdirektiv som sier at informasjon om e-post, SMS— og telefonaktivitet skal lagres i minimum seks måneder, maksimum to år.

– Personvernet er nødt til å avveies mot viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sa leder Rune Fløisbonn i datakrimavdelingen i Kripos til Aftenposten fredag.

Politiet hadde aller helst sett at de elektroniske sporene ble lagret i to år, men tror hensynet til personvernet gjør ett år til et mer realistisk krav.

– Si nei

EU-direktivet ligger nå på bordet til samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp). Om kort tid skal forslaget om en norsk versjon av direktivet ut på høring, før saken kommer opp for Stortinget.

Venstre-leder Lars Sponheim er klar i sitt råd til Navarsete: Si nei til datalagring i mer enn seks måneder.

– Vi innser også at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet, men datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon, mener Sponheim.

Han har nå sendt brev til Sp-statsråden der han ber henne avklare hva regjeringen mener om spørsmålet.

– Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen, skriver Sponheim i brevet til Navarsete.

Samferdselsministeren var lørdag ikke tilgjengelig for kommentar.

Omstridt

Både Datatilsynet og stortingspolitikere fra flere partier har uttrykt seg kritisk til direktivet og bedt om at regjeringen iallfall ikke åpner for datalagring i mer enn et halvt år.

– Dette er totalitært svermeri, uttalte Datatilsynets direktør Georg Apenes til Aftenposten fredag. Han har lite til overs for argumentene om at langvarig datalagring vil gjøre det lettere for politiet å etterforske alvorlige kriminalsaker.

– Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte, mener Apenes.

EU innførte datalagringsdirektivet i 2006. Justisminister Knut Storberget (Ap) har overfor Aftenposten understreket at direktivet ikke innebærer utvidede fullmakter for politiet og vist til at lagring av trafikkdata ikke er nytt.

BLIR UTFORDRET: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, som har fått EU-direktivet på bordet.
oddleiv apneseth
VIL HA NEI: - Datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon, sier Venstre-leder Lars Sponheim.