EINAR H.G. SPANG

— Dette er et område vi har hatt en del problemer i. Nå undersøker vi hele området for å finne kilder til utslipp, sier Kristine Akervold og Anne Cornell ved Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune.

Engstelige naboer reagerer

Engstelige naboer tok tidligere denne uken kontakt med Bergens Tidende. De ville vise hvordan vannet inne i vika i enden av Leirvikveien var farget turkis. De forteller at det tidligere har luktet whitesprit av tilsvarende utslipp, og vannprøver er levert lensmannskontoret. Noe resultatet av prøvene har de ikke fått ennå. Om sommeren er det badeplass i vika, og forurensningen er lite velkommen.

— Dette er alvorlig, sier Kristine Akervold når vi viser henne bildene av det turkisfargede vannet.

Overvannsledning

— Vi er ganske sikre på at det stammer fra en overvannsledning som munner ut like ovenfor der vannet rant ned i sjøen. Men kilden har vi ikke lokalisert.

Mistanken i nabolaget går umiddelbart til naboen, Bergen Malingfabrikk. Men John Vaksdal avviser det som usannsynlig at det kommer forurenset tilsig fra dem.

Vi har svært god kontroll og filtre som vil varsle om det skulle komme noe uønsket, forsikrer Vaksdal, og legger til at de ikke har noen kjemikalier som ville oppføre seg som beskrevet i vann.

Kildejakt

Kristine Akervold og Anne Cornell jakter på kilder til forurensning. I Bergen er det 20-30 saker årlig.

— Finner dere alle kildene?

— Ja, stort sett så gjør vi det, men det kan ta tid. Unntakene kan være privatpersoner som har slurvet med avfallet etter for eksempel skifting av olje på bilen. Det er viktig at alle leverer spesialavfall som miljøgifter, oljer og oljebasert maling til spesialavfallsmottakene.

— Hvilke reaksjoner kan forurensere få?

— Vi melder fra til konsesjonsmyndigheter, eller gir direkte pålegg når det er vi som er kontrollmyndighet. Miljøsynderne får beskjed om å utbedre. Skjer ikke det er en avgift der kloakkavgiften dobles en brukt reaksjonsform. Varsel om det pleier å hjelpe, sier de to forurensningsjegerne til Bergens Tidende.