Rassikring er et av få områder der myndighetene har holdt det de lovet i Nasjonal transportplan for 2006-2009. Etter tre av fire år er det bevilget 75 prosent av midlene som planen forutsetter. Men så langt har man fått lite igjen for pengene. Etter tre år er kun 20 prosent av de rasutsatte punktene og 32 prosent av de rasutsatte strekningene utbedret, skriver Nationen.

Bekymret

– Selv om de er i rute med bevilgningene, henger de langt etter i måloppnåelse. Det gir grunn til sterk bekymring, sier fagsjef Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Årsaken skal være at Statens vegvesen har prioritert noen få store prosjekter som legger beslag på mesteparten av bevilgningene.

Viktig for distriktene

For neste år legger regjeringen opp til å oppfylle målet i transportplanen, da med 329 millioner kroner til rassikring. Det er ikke nok, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken, som mener rassikring er av stor betydning for distriktene.

– Som trafikksikkerhetstiltak er det nok ikke like effektivt som en del andre tiltak, men for dem som er bosatt i rasutsatte områder er risikoen for ras en stor belastning, sier Femoen til Nationen.

DØDSVEI: Fatlaberget, en av Vestlandets mest rasutsatte veier. Her omkom en 24 år gammel kvinne i oktober i år.
oddleiv apneseth