Wenche Behring Breivik døde 22. mars i år. Åtte dager tidligere ble hun intervjuet av Seierstad på Radiumhospitalet, skriver Aftenposten.

Det var i denne samtalen at moren til terroristen snakket om forsoning og i Seierstads bok, blir samtalen gjengitt slik:

— Det må være rom for forsoning. Vi kan ikke forandre noe uansett. Så la ting være. Prøv heller å forstå. Det mangler en stor bit.

- For deg og?

— Ja, det gjør det.

- Har du selv forsonet deg med Anders sine handlinger?

— Jeg forsonet meg med det ganske få måneder etter at det skjedde. Det var jeg overbevist om at jeg skulle klare. Det er kanskje bare meg som er forsonende mor.

- Har du tilgitt ham?

— Ja, det har jeg.

«Politisk og rasjonell handling»

Behring Breiviks mor mente at det sønnen hadde gjort ikke skyldtes sykdom, men at det var en politisk og rasjonell handling.

På slutten av samtalen forteller hun at terrorangrepene kom uventet, men «kanskje ikke så uventet».

Da Seierstad spurte om hva hun mente med det, fikk hun ikke svar, men beskjed om å gå hjem og gruble.

Seierstads bok «En av oss» er fortellingen om flere av dem som ble berørt av terrorangrepene og massedrapet 22. juli 2011.

Den kjente forfatteren og journalisten forteller i et etterord i boken at hun ikke var forberedt på det hun skulle få høre da hun våren 2012 kom hjem fra Libya for å følge rettssaken mot Anders Behring Breivik på oppdrag for Newsweek.

Etter at rettssaken var over, skjønte hun at hun måtte dykke dypere. Det var da hun fant de berørte, ofrene og deres familier og venner, som hun forteller om i boken.

Oppveksten til Anders Behring Breivik og hans vei frem til terror og massedrap, er utførlig beskrevet i boken.

Ikke entydig svar

Seierstad gir ikke noe entydig svar på hvorfor Anders Behring Breivik ble en massedrapsmann, skriver NTB.

I hans barndom løfter hun fram den grundige psykiatriske utredningen som ble gjennomført på 1980-tallet og som konkluderte med en anbefaling om fosterhjemsplassering for å skille den fire år gamle gutten fra en mor som vekselvis elsket, vekselvis hatet sitt barn. Anbefalingen ble ikke tatt til følge.

– Han ble oversett av både faren og moren. Moren ønsket iblant at han var død, men det tror jeg det finnes mødre som gjør både i Sverige og Norge – og det blir ikke en Breivik av deres barn av den grunn, sier Seierstad i et intervju med TT Spektra.

Hadde den unge Breivik lyktes i å oppfylle sin første store drøm – å bli ufattelig rik – hadde Utøya aldri skjedd, fastslår Seierstad, som fortsatt spør seg hva det var som gjorde ham til en terrorist.

Så sent som i 2009 håpet han at Fremskrittspartiet og Høyre skulle danne regjering, og at han selv skulle få en politisk oppgave. Da var han fortsatt innenfor demokratiets rammer, skriver NTB.

– Det er fullt mulig at han tenkte på vold tidligere, men jeg lurer på hva det var som fikk ham til å tippe over? Jeg tror det har med avvisningene å gjøre. Han ble avvist fra alle miljøene han oppsøkte, til slutt til og med fra det høyreekstremistiske. Jeg tror det handler om det, men jeg kan ikke fastslå det.