• Vi trenger en utvidet og mer helhetlig sikkerhetsdebatt, sier direktøren i Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), Helen Bøsterud, etter terroranslagene i USA.

Norsk sikkerhetsdebatt er for mye preget av argumentasjon for eller imot nedlegging av forsvarsanlegg, mener Bøsterud. Men dagens samfunn, der de ulike sektorene er så avhengig av hverandre for å fungere, krever en beredskap som går lengre enn en ren krigsberedskap. Trusselbildet i dag er et annet og mer sammensatt enn tidligere, og det krever en utvidet beredskap i fredstid, sier Bøsterud til NTB.

— Fienden kommer ikke i form av en militær invasjon slik vi husker det fra 2. verdenskrig, men i form av et kapret rutefly, et gassangrep på T-banen eller et virusangrep på datasystemene, sier Bøsterud. Det er også et tankekors at terroranslag, som i USA tirsdag, kan gjennomføres av krefter med forholdsvis små ressurser, i hvert fall sammenlignet de ressursene som for eksempel kreves for å drive krig med atombomber, mener hun.

Etterpåklok på forhånd

DSB-direktøren skisserer en strategi for den utvidede sikkerheten som går på å bygge installasjoner og anlegg så robuste og lite sårbare som mulig.

— Det gjelder å være bevisst det man gjør i fredstid slik at vi er best mulig forberedt på det som kan hende. Vi kan være etterpåkloke på forhånd, sier Bøsterud til NTB.

I tillegg til å bygge sikkerhet inn i anlegg, installasjoner og infrastruktur, er det viktig å forberede folk på vanskelige situasjoner som kan oppstå. Det kan man gjøre ved hjelp av øvelser og trening, mener hun.

Liten interesse

Selv om en del er gjort for å forbedre sikkerheten mot krisesituasjoner i samfunnet, er det mye ugjort, mener direktøren i DSB. Det er 85 prosent av alle kommunene som har foretatt en risiko- og såbarhetskartlegging, og 90 prosent av kommunene har utarbeidet en plan for kriseledelse. De fleste kommunene har dessuten egne kriseplaner for de viktigste sektorene i kommunene. For tiden jobbes det også for å utvikle et nytt direktorat for sikkerhet og beredskap, som Bøsterud hilser velkommen.

— Men det er et tankekors at "den sivile beredskapen" fortsatt utgjør en forholdsvis liten del av norsk statlig virksomhet, og at den er omfattet av forholdsvis liten interesse i den politiske og generelle offentlige debatten, sier Bøsterud.