Heller ikke når en av de ansatte tar mot til seg på et allmøte, får han ryggdekning av sine kolleger. Han blir stående alene. I en såkalt taus organisasjon er det lavt under taket, og risikofylt å ta opp noe ubehagelig. Derfor når problemene de ansatte strir med, og forslagene de har til løsning, aldri frem til ledelsen. Ofte vil man finne en taus kultur i litt hierarkiske, tradisjonelle bedrifter.

DEN UFORPLIKTENDE: Tro ikke situasjonen nødvendigvis er bedre i en hei på deg-bedrift, der sjefen er på fornavn med de ansatte. Her er det tilsynelatende høyere under taket, og det virker lett å si fra om små og store ting. Du føler at sjefen lytter. Men det er en uforpliktende åpenhet. Informasjonen når aldri frem til toppen. De samme sakene – og de samme problemene — blir gjengangere på møtene. Dette er ofte flate organisasjoner, med et sterkt likhetsideal. Mellomlederne og staben er for en stor del kuttet ut, og de som er igjen, blir sugd oppover i systemet. De bruker sin tid på møter og papirarbeid. Når de endelig får tid til vanlig arbeidsledelse, er klokken fire og de må hjem. Den enkelte ansatte er overlatt til seg selv, og også her er resultatet dårlig organisering av arbeidet. Arbeidstakeren tror han er med, helt til han oppdager at det slett ikke er tilfelle. Det virker både demotiverende og utmattende.