• Stadig nye byrder og pålegg som gjør alt dyrere! sukker Bjørn Aasen. Den nye tjenestepensjonen tvinger ham til å punge ut med 100.000 kroner i året.

OLAV GARVIK

Maskinene durer for fullt, oppdragene strømmer på og de har stadig hendene fulle i Interiørsnekkeriet i Sandviken. Bjørn Aasen (55), som eier og leder familiebedriften, syter så menn ikke på egne vegne.

— Vi skal nok klare oss, men andre kan lett gå over ende. De har det tøft nok i dag for å gå i balanse, sier Aasen som har 16 personer på lønningslisten. Bare to-tre av dem er organisert. Som arbeidsgiver er han heller ikke med i NHO.

Interiørsnekkeriet har i dag ingen pensjonsordning utover folketrygd for de ansatte. Aasen ser derfor det positive, i og for seg, i at det nå kommer en tvungen tilleggspensjon. Men sannelig har det sin pris, ettersom den kommer på toppen av andre pålegg.

Overleve på suppe?

Han finner frem kalkulatoren og regner straks ut at den obligatoriske tjenestepensjonen fra nyttår vil påføre bedriften i Sandviken nær 100.000 kroner i merutgifter i året.

— Til syvende og sist blir det kunden som må betale, konstaterer han.

Bjørn Aasens bedrift har spesialisert seg på bl.a. restaurantinnredninger og har til og med hatt oppdrag på Kanariøyene. Men midt i suksessen ser han truende skyer, særlig på grunn av tilstrømningen av østeuropeiske håndverkere som tilbyr sine tjenester på ned mot 20 kroner timen. Det er en alvorlig utfordring for alle som driver i håndverksbransjen.

Han blir ikke mildere stemt når han i BT leser intervju med en NHH-professor som slår til lyd for at norske håndverkere må gå betydelig ned i lønn.

— Hva er det han innbiller seg? At vi skal overleve ved å nøye oss med Toro-suppe til middag hver dag! sier Aasen.

Han gjør samtidig et raskt tankeeksperiment: For de 100.000 kronene han snart må punge ut med årlig kunne han ha ansatt to håndverkere fra Litauen...

Behov for spleiselag

— Innføring av tjenestepensjonen bør ses i sammenheng med lønnsoppgjøret og skje gradvis. Det trengs et spleiselag der både staten, arbeidsgivere og ansatte går sammen. Vi som er mindre næringsdrivende har i hvert fall behov for en overgangstid, sier Geir Helge Johnsen som er leder i Bedriftsforbundet i Hordaland.

Han understreker overfor BT at han slett ikke er imot at de ansatte får en ordning med tilleggspensjon. Men enda viktigere er det å få endret AFP-ordningen, for den er «forferdelig urettferdig» etter hans skjønn, og han begrunner det slik:

— Den er godt tenkt i utgangspunktet, men urettferdigheten består i at AFP ikke gjelder for alle over 62 år. Staten betaler bare for en del av arbeidstakerne, de som er organisert, og ikke nødvendigvis for dem som virkelig trenger tidligpensjonen. Det er jo først og fremst kontorfolk med kulepenn og PC som nyter godt av ordningen. De fleste håndverkere for eksempel må holde ut i arbeidslivet til de blir 67. Kan det være mening i det? spør han.