Bergens Tidende sier på lederplass 23. juli at samferdselsmyndighetene må gjøre noe med «manglende styring, evaluering og oppfølging av norske veiprosjekter». Manglene «koster oss milliarder som kunne vært brukt andre steder», mener avisen.

BTs lederartikkel tar utgangspunkt i nylig oppslag i Dagens Næringsliv, der denne avisen tar for seg det den kaller «en fersk rapport» fra Riksrevisjonen. Her vil jeg for ordens skyld skyte inn at rapporten ikke er helt fersk. Den ble lagt frem for Stortinget i fjor høst. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité gjennomførte så i mars i år en åpen høring om rapporten, før saken i mai ble behandlet ferdig i Stortinget.

Men selv om saken til dels er «gammelt nytt», fortjener den likevel en ny runde med oppmerksomhet. Riksrevisjonen har nemlig med denne rapporten satt et helt nødvendig søkelys på planlegging og gjennomføring av store veiprosjekter.

Samtidig synes jeg det er grunn til å fremheve de store fremskritt som har skjedd siden arbeidet kom i gang med de prosjektene som Riksrevisjonen har sett på. Jeg vil her særlig trekke frem fire forhold:

Alle veiprosjekter som overstiger 500 millioner kroner er nå gjenstand for en ekstern kvalitetssikring før de tas opp til bevilgning av Stortinget. På denne måten får vi frem best mulig kostnadsoverslag og en prosjektstyring som er bedre i stand til å unngå kostnadsoverskridelser.

Det som tidligere var Statens vegvesens egen produksjonsvirksomhet er fra 1. januar i år skilt ut i et eget statlig aksjeselskap, Mesta AS. Det gir et klart skille mellom forvaltning og produksjon - noe som betyr en mer profesjonell byggherrefunksjon, og bidrar til å styrke styringen av kostnader og prosjektgjennomføring. Inndelingen av forvaltningsdelen i fem regioner bidrar i samme retning, ved å samle kompetansen innenfor planlegging og prosjektgjennomføring i sterkere fagmiljøer.

Det legges nå økt vekt på prosjektplanlegging, gjennomføring og kostnadsstyring, blant annet ved et nytt og forbedret prosjektstyringsverktøy. Mange av Riksrevisjonens merknader er allerede fulgt opp.

Rutinene for behandling av miljøspørsmål er innskjerpet, slik at disse forholdene i størst mulig grad skal avklares i reguleringsplan eller konsekvensutredning.