I dag mottar universitetsrektor Sigmund Grønmo rapporten «Kvalitetsreformen under lupen», Universitetet i Bergens egen evaluering av den to år gamle reformen av høyere utdanning i Norge.

Rapporten viser at studentene i hovedsak er fornøyde, mens de vitenskapelig ansatte langt mer kritiske.

— De vitenskapelig føler seg skvist mellom forskning og undervisning, sier viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad. Hun har ledet evalueringsarbeidet ved UiB.

— De er positive til at reformen har gitt bedre undervisning, men opplever at det går ut over forskningen, sier viserektoren.

Blant hovedfunnene i rapporten er:

  • Reformen var nødvendig, ikke minst grunnet dårlig studiegjennomføring og høyt frafall.
  • Kvalitetsreformen har medført en betydelig økning i administrativt arbeid for de ansatte, også for de vitenskapelig ansatte.
  • De er blitt mindre tid til forskning, noe de vitenskapelig ansatte er kritisk til.
  • Studietilbudet er for stort. Omfanget går ut over forskningen og tilbudet bør ikke utvides.
  • Studentene er tilfreds med tettere oppfølging og mer strukturert undervisning, men er kritiske til at det brukes færre eksterne sensorer. Også bruken av karakterskalaen møter kritikk.

Et av de aller viktigste målene med Kvalitetsreformen var å få studentene raskere gjennom studiene. Det kan se ut til å ha lyktes. Gjennomsnittsstudenten tok nemlig ti prosent flere studiepoeng i 2005 enn i 2003.

— Det er jo positivt, men det har krevd veldig mye av både vitenskapelig og administrativt ansatte.

— Studentene har nok fått en større trygghet og forutsigbarhet enn tidligere. Det er ikke så rart at de stort sett er fornøyde, sier, Berit Rokne Hanestad.