Miljøbevegelsen og opposisjonen på Stortinget reagerer med vrede på re-gjeringens beslutning. Ikke fordi ut-slippet av CO2 så stort, men fordi løf-tene og garantiene har vært så klare. Når slike garantier ikke er verdt det papiret de er skrevet på, hva skjer da i de mer avgjørende fasene av pro-sjektet?

DA SORIA MORIA-erklæringen ble forhandlet frem av de rød-grønne par-tiene høsten 2005, sto gasskraft sent-ralt. SV fikk tilsynelatende gjennom-slag for to prinsipper:

  • Gasskraftverket på Kårstø skal ren-ses innen 2009.
  • Nye gasskraftverk skal renses fra første driftsdag.

Nå vet vi at gasskraftverket på Kårstø vil bli renset tidligst fra 2012. Det er ikke gitt noen garantier om tidspunkt. Mongstad-anlegget er likevel mer problematisk, fordi det er den rød-grønne regjeringen som har gitt tilla-telse til at det skal bygges.

SVs problem fikk medlemmene en smakebit av i september 2006. Da gikk partiet bort fra kravet om at ren-sing skal finne sted fra første dag. I stedet vedtok landsstyret en formule-ring om at nye kraftverk skal utvikle renseanlegg parallelt i tid.

I oktober offentliggjorde regjeringen at Statoil ville få bygge et gasskraftverk på Mongstad, med driftsstart i 2010, men med rensing fra 2014. Det vil si fire-fem år med årlige CO2-utslipp på 1,3 millioner tonn CO2.

ISOLERT SETT VAR det en umulig beslutning for SV, som til overmål sit-ter med ansvaret for Miljøverndepar-tementet og utslippstillatelser.

Regjeringen sukret pillen for å få SV med på kompromisset; det skal byg-ges et testanlegg for utvikling av ren-seteknologi. Anlegget vil rense 100.000 tonn CO2 i året. Staten tar ansvaret for å transportere og lag-re/deponere klimagassen frem til det store anlegget står ferdig i 2014.

Utslippstillatelsen og avtalen mellom staten og Statoil ble av statsminister Jens Stoltenberg, miljøvernminister Helen Bjørnøy og olje— og energimi-nister Odd Roger Enoksen beskrevet som et pottetett dokument.

Stoltenberg sa i oktober for vel ett år siden at «det er en juridisk forplikten-de, bindende avtale om CO2-rensing allerede fra 2010». Han sa også at rammene var gitt i utslippstillatelsen. Helen Bjørnøy sa at «vi har forpliktet Statoil på alle bauer og kanter», mens Odd Roger Enoksen understreket om testanlegget at «staten har forpliktet seg til å ta hånd om transport og lag-ring».

Enoksen la skråsikkert til: «Dette er kjente ting som Statoil har drevet med i ti år på Sleipner. Så dette er en håndterlig sak som skal være på plass i 2010».

MEN I GÅR informerte regjeringen om at den dropper denne forpliktelsen fordi det angivelig blir for dyrt. Ifølge den nye olje- og energiministeren, Åslaug Haga (Sp), vil transport og lagring av 100.000 tonn CO2 i fire-fem år koste rundt tre milliarder kro-ner. Haga sier at «kostnaden er ufor-svarlig høy» og at «det ikke går an å forsvare å bruke tre milliarder på det-te». Hun mener «det er logisk og rett og slett sunn fornuft».

Men det mener ikke opposisjonen. Gunnar Kvassheim (V) sier «regje-ringen har lurt folk, og rundlurt SV og miljøbevegelsen».

Det er Bellonas Frederic Hauge enig i, og kaller hele fremgangsmåten «bedrageri». Årsaken til Bellonas språkbruk er å finne i utslippstillatel-sen, gitt av SFT og stadfestet av Mil-jøverndepartementet. I vilkårenes punkt 3 om testanlegget står det at CO2 «skal ikke slippes ut i atmosfæ-ren».

DET ER HER det juridiske kommer inn. Siden regjeringen nå sier at den ikke vil følge opp statens forpliktelser i utslippstillatelsen, må den trolig be-handles på nytt. Dermed blir det full runde i SFT, høringer inkludert.

Til overmål er SVs miljøvernminister Erik Solheim ankeinstans. I går sa Åslaug Haga at «hele regjeringen støtter beslutningen». Det skulle ink-ludere ankeinstansen Solheim.

Det skal bli interessant å se hva retts-lige eksperter sier om en slik saksbe-handling. Og det skal bli interessant å se hva SVs regjeringsmedlemmer for-teller sine partifrender om nok en gli-deflukt i en sak om gasskraftverk.