OLAV GARVIK

Kommunalminister Erna Solberg (H) la fredag frem det nye lovforslaget om statsborgerskap som både er en videreføring, men også en innskjerping av dagens regelverk. Kunnskaper i norsk språk er ett av de nye kravene for å få norsk borgerskap.

— Det kan i enkelte tilfeller by på problemer å ha dobbelt statsborgerskap. Derfor er jeg skeptisk til en slik ordning, sier dr. juris. Caroline Taube, som selv er svensk borger og arbeider ved det juridiske fakultet i Oslo.

Taube er spesialist på den delen av jussen som gjelder statsborgerskap. I motsetning til i Norge tillater så vel Sverige som Finland og Island dobbelt statsborgerskap. Danmark, derimot, er på linje med Norge.

Australia er et av de land som utmerker seg spesielt med en sjenerøs holdning til dobbelt statsborgerskap. I Europa viser for øvrig Tyskland betydelig velvilje overfor tyrkerne når det gjelder statsborgerskap for lettere å kunne integrere dem.

I Norge bor det om lag 25.000 amerikanske statsborgere, etter det BT får opplyst fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Etter det vi har grunn til å tro har en god del av disse også norsk statsborgerskap.

Uheldige episoder

Med bakgrunn i enkelte uheldige episoder fra sitt eget land sier Caroline Taube at dobbelt borgerskap ikke er å anbefale:

— Vi hadde et tilfelle i Sverige hvor en person med både svensk og etter det jeg husker etiopisk statsborgerskap kom i vanskeligheter. Han ble holdt tilbake i sitt første hjemland, uten at svenske myndigheter kunne gripe inn.

I et annet tilfelle gjaldt det en iranskfødt kvinne. Hun så seg tvunget til å avstå sitt iranske statsborgerskap av frykt for ikke å få dra tilbake til Sverige etter besøk i hjemlandet, fortsetter Caroline Taube.

Hun nevner videre at holdningen til ett eller dobbelt statsborgerskap varierer blant innvandrerne. Praktiske hensyn kan spille inn, bl.a. med tanke på rett til arv i hjemlandet.

— Lojalitet er et viktig stikkord i debatten om statsborgerskap. I en gitt situasjon kan man ikke ha lojalitet til begge land man har tilknytning til. I en terror- eller krigssituasjon kan dette i verste fall bli realitet. For meg som svensk statsborger kan jeg heller ikke bli ansatt i den norske statsforvaltningen ut fra hensynet til en mulig lojalitetskonflikt. Det er slik det må være, sier Taube til Bergens Tidende.

Høyredreining?

Jussprofessor Eivind Smith sier på sin side at den noe mer restriktive holdningen til statsborgerskap som regjeringen nå legger for dagen, avspeiler erfaringene med økt innvandring i senere år:

— Noen vil vel kalle det høyredreining. Debatten viser i hvert fall at det har vært et klimaskifte. Litt satt på spissen: skal man følge sharia eller norsk lov? Det dreier seg om lojalitet når alt kommer til alt, mener Smith.

Et offentlig utvalg ledet av høyesterettsdommer Jan Skåre la i desember 2000 frem forslag til ny lov om statsborgerskap. Flertallet ønsket å myke opp statsborgerretten og gi adgang til dobbelt statsborgerskap. Men mindretallet, som besto av professor Alf-Inge Jansen ved Universitetet i Bergen, holdt på at det fortsatt bare bør gis adgang til ett statsborgerskap. Det er også Jansens syn som har fått gjennomslag i regjeringen.