I fjor ble kun 117 av totalt 1314 barnevernssaker behandlet innen tidsfristen. Det er heller ingen begrensning på hvor mange ganger foreldre kan reise ny sak om omsorgsovertagelse og samvær, skriver Aftenposten.no.

- Dette handler om barn i en ekstremt usikker og vanskelig situasjon. Når de må bo hos sine biologiske foreldre i seks til åtte måneder mot barnevernets anbefaling, kan det være skadelig på kort og lang sikt, sier leder i Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO), Gunnar Toresen.

Når barnevernet har foreslått omsorgsovertagelse av et barn, skal saken opp i Fylkesnemnda snarest og helst innen fire uker, ifølge barnevernloven. Deretter skal et endelig vedtak fattes innen to uker.

Lang ventetid

Tall fra i fjor viser imidlertid at en tredjedel av sakene først blir behandlet etter 16 uker eller mer. Kun ni prosent av barna får sin sak behandlet innen fire uker.

Ved akuttiltak plasseres barnet midlertidig i et beredskapshjem, på en institusjon, hos et familiemedlem eller en person med annen tilknytning til familien, i påvente av saksbehandling i nemnda. Nemnda skal godta akuttvedtaket i løpet av 48 timer. Denne fristen overholdes.

Hvis omsorgssvikten derimot ikke tilfredsstiller kravene som loven setter for en midlertidig akuttplassering, bor barnet hjemme i påvente av saksbehandling. I disse sakene er behandlingstiden i nemnda ofte mer enn fire måneder, tross anbefalt frist på fire uker.

- Påkjenning

Men et vedtak i nemnda om overflytting til fosterhjem eller institusjon, betyr ikke nødvendigvis at barnet kan slå seg til ro. Saker som ankes går videre til tingretten. Tolv måneder etter at et vedtak er fattet her, kan man fremme ny sak i nemnda om samvær og omsorgsrett.

- Fosterfamilier forventes å investere masse kjærlighet i omsorgen for disse barna. Samtidig må de leve i usikkerhet fordi hvert vedtak kan påklages, sier Toresen.

Fosterfar «Morten» kjenner seg igjen i Toresens beskrivelse. Han opplever gjentatte forhandlinger om fosterbarnets samvær med sin biologiske familie som en påkjenning.

- Vårt fosterbarn hadde bodd altfor lenge hjemme før omsorgsovertagelsen. Det var traumatisert og bar preg av å ha sett ting som et lite barn ikke skal se, forteller Morten.

Skader barnet

Allerede etter første samvær med den biologiske familien, forsto fosterfamilien at barnet tok stor skade av møtene. Den mentale og fysiske tilstanden ble sterkt forverret — utmattelse, sinne, hodesmerter og skuffelse preget barnet i etterkant av samværet.

Da barnevernet endelig satte en stopper for møtene, hyret den biologiske familien advokat. Saken gikk videre til tingretten, men de fikk ikke medhold. Likevel har familien årlig fremmet ny sak for å få gjenopptatt møtene. Senest i vår fikk Morten beskjed om at en ny samværssak skulle opp, men ikke før juletider. Ventetiden er tung.

- Vi gruer oss. Det er tøft for oss å vitne mot foreldrene og det er spesielt tøft for barnet som må rippe opp i vonde minner gjennom samtaler med psykolog og talsperson hver gang saken skal opp, sier Morten.

Gjengangere

- I dag går foreldrenes rettssikkerhet foran barnas trygghet, sier Gunnar Toresen.

Flere barnevernsansatte Aftenposten har snakket med forteller om familier som til enhver tid har en sak inne til behandling i nemnda eller rettssystemet. De er samstemte i konklusjonen: Konstant usikkerhet er uheldig for både barnet og fosterfamiliene.

Marit Hoff, styremedlem i NOBO og sjef ved en barneverntjeneste i Oslo, tror at køene i nemnda kan kortes ned med lovendringer som reduserer antall beslutninger i Fylkesnemnda og rettsapparatet.

- For eksempel kunne barnevernet, innenfor visse rammer, selv håndtert spørsmål om endringer i samvær med biologiske foreldre, med Fylkesmannen som klageorgan, sier hun.

- Barna og familiene som dette gjelder blir sittende i et vakuum av uvisshet hvor ingen aner hva som skjer. Det er destruktivt, sier Hoff.

Psykolog: - Kan gi hjerneskade

- Noe uerstattelig går tapt. Oppvekst under turbulente, understimulerende og fryktpregede forhold kan skade den kognitive utviklingen. I alvorlige tilfeller kan det resultere i en hjerneskade forårsaket av forgiftninger på hjernenivå, nevrotoksiske skader, sier barnepsykolog Magne Raundalen.

Biologiske prinsipp

Han ledet i fjor et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som evaluerte det biologiske prinsipp i barnevernet. I februar i år la Raundalen frem rapporten som konkluderer med at barnets tilknytning til omsorgspersoner - familie eller ikke - bør kunne overprøve det biologiske prinsippet.

Raundalen mener statistikken over behandlingstiden i fylkesnemndene er dramatisk lang.

- Når en allerede langvarig vurdering til syvende og sist ender med at barna blir flyttet, er ventetiden som er påført dem et dobbeltsvik. Det er alltid håp, men vi må se i øynene at vi har påført barna en motbakke og motvind som vi har totalansvar for å gjøre noe med senere, sier Raundalen.

Fylkesnemnda: - Barnets situasjon ivaretatt

- Den lange saksbehandlingstiden er uheldig, konsekvensen er at vedtaket i nemnda kommer senere enn ønskelig. Men barnets situasjon er jo ivaretatt gjennom akuttvedtak der det er nødvendig, sier direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Ingunn-Sofie Aursnes.

Hun er bekymret over at barnevernsbarn ikke er sikret fremdrift i oppfølgingen i form av vedtak i nemnda, men understreker at fylkesnemndene holder frister for saksbehandlingstid i saker om akuttvedtak og klager etter akuttvedtak.

Antall barnevernssaker i Fylkesnemnda økte med 19,3 prosent fra første tertial i 2011 til første tertial i 2012.

Styrket budsjett

Nemndenes budsjett ble styrket i 2011, og tildelt ytterligere 10 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2012. Aursnes tror man vil kunne se effekten av tiltaket allerede til jul.

- Disse midlene vil muliggjøre kortere berammingstid allerede i annet halvår. Neste års budsjettramme vil avgjøre om reduksjonen i berammingstiden vil kunne opprettholdes fremover, sier hun.

- Sett over flere år er det ingen tvil om at sakstallet har økt konstant og at grunnbemanningen er blitt svekket sett opp mot arbeidsmengden, sier Aursnes.

Hun presiserer at behandlingstiden i Fylkesnemnda på lang sikt ikke vil bli kortere med mindre grunnbemanningen speiler saksmengden.

- Om bemanningen ikke styrkes vil nemndene fortsatt se et misforhold mellom antall saker som kommer inn og antall saker som går ut. Dermed vil saksbehandlingstiden øke.