Nathan-saken stilt i bero i påvente av hvilket utfall de 19 høyesterettsdommerne lander på.

Nathan Eshete er født og oppvokst i Bergen etter at foreldrene kom til Norge. Tidligere i år fikk familien endelig avslag på sin asylsøknad, og Une begrunnet sitt asylavslag med at innvandringsregulerende tiltak er viktigere enn Nathans tilknytning til Norge. Dette er også en av problemstillingene i plenumssaken.

Une-prosess

Aina Heldal Bøe som er leder av støtteforeningen for Nathan og familien hans, sier at saken er prinsipielt viktig for mange i samme situasjon.

— Hvis en avgjørelse i Høyesterett går i barnas favør vil det ha stor betydning for hvordan vi definerer hva som er til barnas beste og hvor viktig tilknytningen til Norge er, sier hun til NTB.

Heldal Bøe mener at avgjørelsen i Høyesterett også vil bidra til å sett lys på Unes prosess i asylbarn-saker.

Advokat Håkon Bodahl-Johansen og advokat Arild Humlen representerer de to asylsøkerfamiliene i Høyesterett. Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell og advokat Kine E. Steinsvik ved Regjeringsadvokatens kontor representerer staten/Utlendingsnemnda. Det er satt av fem dager til saken.

— Det er flere spørsmål som skal belyses, blant annet betydningen av barnets beste slik det er beskrevet i barnekonvensjonen, sa advokat Anders Løvlie til NTB idet saken begynte i Høyesterett mandag morgen. Løvlie representerer den ene av de to utviste familiene.

«Barnets beste»

Det er utvisningene av familiene Delic og Shabazi som behandles nå.

Det altoverveiende hensynet til barn som er født i Norge eller har bodd her det aller meste av sitt liv, står sentralt i saken. Den behandles av Høyesterett i plenum med 19 dommere til stede fordi saken er av stor prinsipiell betydning.

For Verona og hennes lillesøster Aurora vil Høyesteretts behandling avgjøre om de får komme tilbake fra Sarajevo til Rjukan, der begge er født. Den 26. mars i år ble familien uttransport etter en lang rekke anker og omgjøringsbegjæringer. UDIs første asylvedtak i Delic-saken ble fattet 18. november 2003 og den første klagen sendt til Une 9. desember samme år.

- Ventetiden verst

Den andre saken som fremmes handler om familien Shabazi fra Iran, som fortsatt bor på Rjukan. Deres ni år gamle sønn Mahdi har bodd store deler av livet i Norge. I denne saken skal Høyesterett blant annet vurdere om domstolene kan legge vekt på forhold som har inntrådt etter Unes vedtak. I dette tilfellet en ny lov i Iran som betyr at faren i familien risikerer dødsstraff.

Familiefaren Hossein Shabazi sier til NTB at han ser fram mot Høyesteretts avgjørelse med spenning.

— Det hele dreier seg om barn som allerede er integrert i Norge og har vokst opp her, sier han. For familien er ventetiden verst og utfallet helt uvisst.

— Jeg har ventet i mange år, og det har gjort livet vanskelig, sier Shabazi.

Høyesteretts behandling får avgjørende betydning for mange papirløse barn i Norge. Sanja Pasovic og Anniken Bakke i støttegruppa for familien Delic anslår at en avgjørelse i Høyesterett vil skape presedens for rundt 400 asylbarn rundt omkring i landet.