Barnepsykologene Atle Dyregrov og Magne Raundalen ved Senter for Krisepsykologi var raske til å legge ut en veileder for voksne da de hørte om familietragedien på Stord fredag. En tre år gammel gutt ble drept, og gjerningspersonen skal være hans 13 år gamle bror. Faren skal også ha blitt skadet.

— Mange barn kan bli oppskaket av det som har skjedd. Foreldre og andre voksne må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer. Det er viktig at de blir imøtegått, sier Raundalen til NTB.

Den første tiden etter en tragisk hendelse vil barn dele seg i to grupper: De som får vite om det som har skjedd via mediene eller andre barn, og de barna som ikke vet noe, men som kanskje bør forberedes på riktig måte.

Tale bedre enn taushet

Raundalen og Dyregrov anbefaler å starte samtalen med å forberede barnet, deretter legge fram fakta og så forklare hvordan slikt kan skje.

Psykologene understreker at det er viktig å observere barna og finne ut hvor opptatt de er av hendelsene:

— Det er bedre at dere tar opp en samtale med dem enn å tenke at de sikkert ikke er opptatt av dette.

Det anbefales at foreldrene selv er rolige når de tar det opp med barna, og at det ikke skjer rett før leggetid.

Hvordan det kan skje

Raundalen tar også opp spørsmålet de fleste sitter med når det er barn som utsettes for eller begår en voldelig handling: Hvordan kunne dette skje?

— I de fleste tilfellene tenker vi at de først blir sinte. Så skjer det ting som gjør at sinnet øker. Vi kan sammenligne det med å trå på gassen. Alle tankene går fortere og kommer inn i en slags tunnel. Da gjelder det å få hjelp til å roe seg ned, få ned farten på tankene som er i angrep. Det kan sammenlignes med å trå på bremsen. Alle mennesker har en gasspedal som kan kjøre sinte tanker, men de aller fleste har god trening i å finne bremsene i tide, og så roer vi oss.

— Her er det nok snakk om at noen ikke har funnet bremsen. Bakgrunnen for dette vet vi ingenting om, sier Raundalen.