— Stortinget sa ja til å bytte ut matpakka med et skolemåltid allerede 16. april. Det slaget er vunnet. Nå er det opp til regjeringen å følge opp med pengene, sier Hjermann til NTB.

Selv om han anser kampen om skolemåltidet for vedtatt, og flere av partiene – blant disse Fremskrittspartiet – har skolemåltid i sitt program, er barneombudet ikke helt trygg på at politikerne følger opp. Han viser til at det også er vedtatt rett til barnehageplass for alle, uten at det er gjennomført.

Et unntak

Ifølge Hjermann har nesten alle land i verden innført skolemåltid. Norge er et unntak, sammen med Danmark, Albania og Australia. Skolemåltidet vil koste en god slump for samfunnet, trolig minst 2,35 milliarder kroner i året.

Samtidig sparer foreldrene rundt 3800 kroner i året for hvert barn.

— En god matpakke med melk og frukt vil koste oppunder 20 kroner. Stordriftsfordelen ved innkjøp gjør at for de samme pengene kan det lages en annen type måltid, som samtidig eliminerer klasseforskjellen blant elevene, sier Hjermann.

Han viser til at det er sammenheng mellom foreldrenes utdannelse og hva barna har med seg av mat på skolen. En kan trekke dette videre til levetid. Riktig kosthold forlenger levetiden.

— Bare se på østkanten og vestkanten i Oslo, der forskjellen på levetid er over ti år, sier Hjermann.

Lønner seg?

Et av barneombudets argumenter for innføring av skolemåltid er at det vil være lønnsomt, fordi riktig kosthold har betydning både for læring og produktivitet.

— Det vil være noenlunde det samme som å investere i en oljeplattform. Det er en investering til inntekts ervervelse. Slik er det også med skolemåltidet. Foreldrene sparer noen kroner hver dag, mens samfunnet må betale noen kroner per elev ekstra. Men min påstand er at dette vil samfunnet få tilbake, sier Hjermann. Han viser til at Norge har holdt på matpakken i 70 år, og at tiden er overmoden for en endring.

Svenskene innførte til sammenligning skolemåltidet i 1950, og det har senere aldri vært satt spørsmålstegn ved dette. Både i Sverige og Finland får elevene en daglig, varm lunsj. På den måten kan samfunnet kontrollere at den oppvoksende slekt får sunn og god mat, i alle fall en gang per dag.

2,35 milliarder kroner

Med et makstall på undervisningsdager i grunnskolen i løpet av ett skoleår på 190 dager, vil skolemåltidet koste 3800 kroner per elev per år. Forutsetningen er da at de 20 kronene barneombudet mener at en matpakke koster, er tilstrekkelig – hvilket det sikkert kan stilles et stort spørsmålstegn ved.

Fra før koster hvert barn i grunnskolen samfunnet 63.000 kroner (2003-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ifølge SSB var det i skoleåret 2004-2005 618.250 elever i grunnskolen. Det betyr at skolemåltidet vil koste den rød-grønne regjeringen 2,35 milliarder kroner i året.

I tillegg kommer investering og tilrettelegging av kjøkken og serveringslokaler, som neppe kan regnes i tusenlapper på budsjettene rundt omkring.