— Du kan jo klikke av og til, sier Jakob Drøpping (8) til faren sin. -Ja, jeg kan bli sint -hvis dere bryter avtaler vi har gjort. Sist jeg ble veldig sint, var da Henning kom hjem over en time for sent, da ble vi veldig redde og måtte lete, svarer far Per Ola Drøpping til aftenposten.no.

Brødrene Jakob og Henning (11) Drøpping er enige om at far hadde rett til å klikke og bli sinna da innetid-avtalen ble brutt. Litt skummelt er det med veldig sinte foreldre, men så lenge de blir venner igjen ganske fort, går det bra, mener de to guttene.

Moderne familie

Det samme mener psykologene. Fagsjef Anders Skuterud i Psykologforeningen tror barn trenger å oppleve sinte foreldre, ellers kan de bli veldig dårlige til å takle reaksjoner fra fremmede.

— Barn må lære å takle både sinne og andre reaksjoner fra voksne for å klare seg sammen med andre mennesker. De blir lett skremt av negativ respons fra andre hvis de ikke er vant til det hjemmefra. Grunnlaget må være at barna vet at de blir satt pris på av foreldrene, uansett om de får kjeft av og til, sier Skuterud til aftenposten.no.

Familien Drøpping er en moderne familie i farten, og har faste rutiner og avtaler som en viktig del av hverdagen.

Lekser før venner. Dataspilling kun i helgene. Spising skal ikke skje i stuen. Lekser skal gjøres på eget rom. Det er absolutt ikke lov å banne. Egentlig er det ikke lov å hoppe i sofaen heller, men Jakob har lopper i blodet og tar noen raske hopp før far sier stopp.

— Vi har faste rutiner, og det fungerer stort sett greit uten krangling og mas i hverdagen. De må tåle klare meldinger når de bryter avtaler, men vi gir også ros når de har vært ekstra flinke, mener foreldrene.

De prøver å holde felles linje i det meste og er begge opptatt av å være tydelige, både på at de er glade i barna sine uansett prestasjoner og at de krever noe av dem.

Utfordringer

Den rosende, positive barneoppdragelsen overtok for den strengere, mer straffende varianten gradvis fra 1930-tallet, og i det store og hele skaper den trygge og velfungerende barn, mener psykolog Skuterud.

— Men oppdragelsen må ikke være grenseløs. For mye skjerming og ros for den minste ting kan gjøre barna for lite vant til å takle negative opplevelser eller følelser, noe vi alle må trenes opp i for å få relasjonell kompetanse til å klare oss ute i samfunnet.

— Har det tippet over til en for rosende, ettergivende oppdragelse?

— Det er nok mulig at en del av dagens foreldre skjermer sine barn litt vel mye for ubehagelige opplevelser eller reaksjoner -og kan få dårlig samvittighet om de blir sinte for noe. Det å gjøre vanlige hverdagsting sammen og gi ros og sette grenser underveis er den beste barneoppdragelsen, og den er det jo foreldrene som er «eksperter» i. Selv om mange foreldre i dag har travle hverdager, bruker også mange mye tid sammen med barna sine, og vi har ikke hatt så mange friske og velfungerende barn og unge noen gang som vi har i dag, sier Skuterud.

Trenger grenser

Reklamemann og firebarnspappa Ingebrigt Steen Jensen liker skryt og mener at han er flink til å skryte av barna sine, fortalte han Aftenposten i april. Men noen ganger lurer han på om det går for langt:

— «Har du malt en strek! Få se. Maken til strek!» Barn i dag får skryt for alt og ingenting. Om det er sunt med all den enorme feedbacken, er noe jeg har begynt å lure på i det siste, sa han.

For Andreas Høstmælingen, spesialrådgiver for barn og unge i Psykologforeningen, handler det mest om å være tydelig.

— For lite grensesetting og utydelige voksne kan føre til usikre, engstelige barn som får problemer når de skal være sammen med andre. Atferdsproblemer hos barn henger ofte sammen med at man har hatt vanskeligheter med å finne en god balansegang mellom det å bygge positive relasjoner og det å sette grenser, sier Høstmælingen.

— Når relasjonene mellom barn og foreldre først har begynt å skjære seg, ser vi at foreldre ofte forsøker mer grensesetting uten at det virker. Det blir mas og kjefting. For å snu utviklingen må man reetablere en positiv relasjon, og da er det viktig med mye ros. Vi mennesker trenger å bli sett og bekreftet av våre foreldre og nærmeste, og foreldre er de som kjenner sine barn best og de det er aller viktigst for barna å bli rost og bekreftet av, sier Høstmælingen.

Bortskjemte

Både far og mor Drøpping er opptatt av barneoppdragelse. Begge har direktørjobber, med hver sine lange arbeidsdager. Men begge prioriterer tid sammen med familien veldig høyt.

— Hva om barna blir bortskjemte og krever for mye tid og oppmerksomhet?

— Det kan bli mye organisering og kjøring hit og dit i hverdagen, og det er lett å bli irritert hvis guttene ikke holder avtaler. Men vi liker jo å være sammen med barna, og det viktigste er å gjøre dem trygge og glade. Det er mye viktigere at de synes de har et godt liv enn at de er «flinkest». Om de gjør sitt beste, fortjener de ros. Men vi er også nøye med at de skal sette pris på hva andre gjør, og at det er viktig å si takk, sier Ingelin Drøpping.

Innbilske

— Jeg tror barn får mer skryt fra foreldrene sine enn før, og det er bra, mener psykolog Peder Kjøs.

— Det var ikke bra med den «du skal ikke tro du er noe»-ideologien vi hadde før. Det bidrar til at man holder seg selv nede og ikke forventer å bli satt pris på eller tatt hensyn til. Jeg tror nesten ikke det er mulig å gi barnet for mye ros, men det bør først og fremst være en anerkjennelse og bekreftelse av at barnet er bra og verdifullt som person.

— Men kan ikke barn bli innbilske av for mye skryt for alt mulig?

— Det er ikke så lurt å rose på en måte som sammenligner barnet med andre. Da kan barnet bli veldig opptatt av sammenligninger, mens poenget med rosen mer bør være at du er interessert i det de driver med og glad i barnet uansett prestasjoner. Det vi må lære barna, er at anerkjennelse krever innsats, men at foreldrene setter pris på dem selv om de mislykkes med noe.

Akkurat det er familien Drøpping opptatt av.

— Vi vil gi barna god selvfølelse uavhengig av hva de presterer -for selvtillit som bare er bygd på det du gjør, holder sjelden i lengden, mener Per Ola Drøpping.

Og barna, de anerkjenner foreldrenes måte å være på. Men selvfølgelig kunne de også tenke seg å oppdra foreldrene litt:

— De må lese ukeplanen vi får fra skolen bedre, og ikke gi oss kritikk tidlig på morgenen, sier de to brødrene Drøpping.

— De kan også gi enda mer ros når vi har greid vanskelige ting.

Hva mener du?