Regjeringsskiftet byr ikke på store, dramatiske endringer i norsk politikk — verken på kort eller lang sikt. Men i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst vil vi få de første tegn til forsiktig kursendring - vel å merke i viktige symbolsaker.

Med virkning fra nyttår vil vi garantert få visse skatteendringer, der høyere inntektsgrupper må belage seg på noe skjerpet beskatning. Dessuten er innføring av makspris i barnehager fra samme tidspunkt nærmest en banker. Like sikkert er det at LO vil få viljen når det gjelder å skrinlegge den nye arbeidsmiljøloven om bl.a. økt overtid.

Det siste blir trolig det første vedtaket i den nye regjeringen.

Justerer budsjettet

Det er likevel regjeringen Bondeviks budsjettpolitikk som i all hovedsak vil prege også 2006, rett og slett fordi det blir for kort tid for Stoltenberg-regjeringen til å gjøre større inngrep.

Etter at finansminister Per-Kristian Foss (H) har presentert neste års budsjett 14. oktober, vil det gå omtrent en måned før etterfølgeren legger frem en såkalt tilleggsproposisjon. I disse ukene blir det arbeidet på spreng for å finne plass til rokeringer som beviser at det er kommet nye koster i regjeringsbygget.

Renten kan stige litt

Regjeringens kritikere og skeptikere har lenge fryktet at finanspolitikken vil bli mer ekspansiv enn den som har vært ført i de siste fire årene. Det vil kort sagt si at offentlige utgifter vil øke betraktelig, med fare for økt rente. Selv om Stoltenberg har forsikret at så ikke vil skje, er det store spørsmålet om han greier å demme opp mot Senterpartiets og SVs ambisiøse og kostbare prosjekter.

Økonomer som har regnet på dette er enige om én ting: at vi må belage oss på en viss renteøkning som følge av det politiske skiftet. Statistisk sentralbyrå (SSB) er kommet til at renten vil øke med opptil 1,5 prosentpoeng i løpet av et par års tid, mens enkelte av bankenes økonomiske talsmenn avdramatiserer og regner med bare 0,5 prosent stigning.

Økt skatt for mange

Det eneste sikre, foreløpig, er at Stoltenberg vil tilbake til skattenivået i 2004. Det betyr ca. 4 milliarder kroner mer i statskassen enn for i år. I så fall ligger det til rette for en beskjeden skatteskjerpelse for folk som tjener oppunder 400.000 kroner. Innslagspunktet for toppskatten vil i så fall bli senket. Dessuten er det all grunn til å vente økt formuesbeskatning. Flere modeller er aktuelle.

Satser på skolen

Mens bedrestilte irriterer seg, vil småbarnsforeldre og alle med barn i skolepliktig alder - og dermed også skolens folk - ha grunn til å gni seg i hendene. Kristin Halvorsen (SV) lovet valgnatten at det allerede neste år blir et merkbart løft i skolesektoren. Det er et absolutt overordnet mål for SV. Gratis skolebøker, rimeligere SFO-ordning, opprustning av skolebygningene og gratis skolemåltid er viktige mål.

Maks barnehagepris

Etter lang dragkamp om barnehagepriser ligger alt til rette for at maksprisordningen gjøres gjeldende fra kommende årsskifte. Dermed vil ingen barnehageplass koste mer enn 1750 kroner. I tillegg blir det ytterligere fortgang i barnehageutbyggingen. Lovfestet rett til barnehageplass er et annet element i barnehagepolitikken. Og inntil videre er kontantstøtten fredet. Hvis Senterpartiet må trekke korteste strå, vil den likevel bli fjernet gradvis.

Arbeidsmiljølov i revers

For arbeidstakerne får det stor betydning at arbeidsmiljøloven blir skrinlagt. Dermed blir det neppe noe av regjeringens ønske om bl.a. å utvide årlig overtid til 400 timer, og at ansatte kan bli pålagt å arbeide 13 timers dag uten overtidsgodtgjørelse, mens det heller ikke blir anledning til å utvide bruken av midlertidig ansettelse.

Gerd-Liv Valla vil på flere områder få det som hun vil - trolig også ønsket om å utvide fagforeningsfradraget. I tillegg vil Bondevik-regjeringens ønske om å stramme inn AFP-ordningen (tidligpensjonering) bli lagt til side.

For de arbeidsledige vil hverdagen bli noe bedre. Kravet for å få utbetalt dagpenger vil bli mildere, både når det gjelder inntektsgrensen og ventedagene for å få ytelsene utbetalt.

Tryggere veier

I distriktspolitikken vil Sp ha problemer med å få Arbeiderpartiet med på alle fromme ønsker. Men på ett område vil de sammen med SV være innstilt på større satsing enn den nåværende regjering: veiutbedring både på riksveinettet og sekundærnettet. Veivedlikehold, rassikring og tryggere skolevei vil bli sentrale stikkord. Jens Stoltenberg har selv i valgkampen talt iherdig for å oppgradere veistandarden.

HJERTESAKER: SV-leder Kristin Halvorsen kjemper hardt for barnefamiliene, og nettopp barnefamiliene ser ut til å blien av vinnerne i den nye politikken som Stoltenberg-regjeringen har varslet. Sp-leder Åslaug Haga har lovet en distriktspolitisk omveltning. Det skal opprettes fem regionale fond med en kapital på til sammen 20 milliarder kroner, sier hun. I midten påtroppende statsminister Jens Stoltenberg (Ap).