Det er en av påstandene i «BRANDchild»-studien.

To av tre barn deltar aktivt ved bilkjøp. Like mange prøver å kle mor eller far i de riktige klærne. Ved kjøp av mobiltelefon har junior enda mer han eller hun skulle sagt.

Sosiolog Trond Blindheim ved Handelshøyskolen BI mener reklamebransjen i Norge allerede har oppdaget barnas egenskaper som påvirkningsagenter.

— Reklamen retter seg stadig oftere mot barn, selv når det er mor og far som skal ha noe nytt, sier han.

Undersøkelsen viser også at barn ned i 8-årsalderen er kjent med snobbemerker som Gucci og Prada.

Blindheim mener legogenerasjonen er blitt erstattet av logogenerasjonen.

— En dansk undersøkelse viser at syv år gamle barn har et ordforråd på rundt 1000 ord. Samtidig kjenner de hele 400 merkevarenavn. Det er ganske enormt, sier han. «BRANDchild»-forskerne har tre forklaringer på barnas rå forbrukermakt:

  • Den høye skilsmisseprosenten verden over. Skilte foreldre bøyer lettere av for press fra sine små.
  • Barna utsettes for tv-reklame oftere enn foreldre, og er rett og slett mer oppdatert på markedet.
  • Mange barn vet mer om elektronikk enn foreldregenerasjonen. Dermed har de lettere for å påvirke.