SUSANNE LYSVOLD

— Unger er sansevare. Når de ikke vet hva som er galt, tenker de lett at det er deres skyld, sier Berit Nicolaysen, som har forsket på hva som skjer når incestutsatte selv blir partnere og mødre.

«Elisabeth» (28) er incestoffer og har i dag en liten sønn. - Jeg er glad jeg fikk en gutt - og ikke en jente. - Da slipper jeg å gjenspeile meg selv i ham, sier hun. I dag har hun ikke noen kontakt med sin far.

Ekkoet av incest:

Når en incestutsatt kvinne selv får barn, må hun kjempe med dilemmaet: Har hun rett til å berøve barna for kontakten med besteforeldrene?

Noen biter tennene sammen. For i Norge står familien sterkt.

— At blod er tykkere enn vann, er en grunnverdi i vårt samfunn. Vi ønsker at barna skal være forankret i en sammenheng som er helt deres. Nettopp det gjør det så vanskelig for mødre som har vært utsatt for overgrep fra et nært familiemedlem. Den du er knyttet til gjennom blodet, er samtidig den som har krenket deg, sier forsker Berit Nicolaysen.

Partnere og mødre

Hennes forskningsprosjekt ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim handler om hva som skjer når incestutsatte selv blir partnere og mødre. Hun har fulgt fem foreldrepar - både hun og han - der kvinnen har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Alle parene har holdt sammen i mange år.

— Både det å innlede et seksuelt forhold, gifte seg og føde barn, gjør at minnene om de vonde hendelsene kan komme nærmere. Dette berører også mannen i forholdet, sier hun.

For ham er det vanskelig å ta overgrepene innover seg. Svigerfar er jo en så kjekk og alminnelig kar...

— Den typiske overgriper innenfor familien er verken alkoholisert, pedofil eller ressurssvak. Vi har så lett for å putte dem inn i en «avviksbås». Men de fleste er såkalte vanlige, greie menn.

Noen av kvinnene valgte å fortelle partneren om overgrepene helt i begynnelsen av forholdet. Bak det lå et ønske om at mannen skulle ha muligheten til å bakke ut. Andre åpnet seg for ektefellen først da de fikk barn.

Bekymrer seg for barna

Med den nye generasjonen aktualiseres problemene. Skal man dra på julebesøk og familiesammenkomster? Mor lider ved å møte han som krenket henne, og må gjøre sure miner til slett spill. Hun frykter at han som forgrep seg for 20 år siden, kan være potensielt farlig for ens egne barn. Og selv om det ikke blir sagt noe - så føler barna at noe er galt, at mor er annerledes enn ellers. De kan spørre - har bestefar gjort deg noe?

— Det blir som en vibrasjon, eller et ekko av overgrepene. Hendelsene kan leve videre og merkes av neste generasjon, selv om man ikke forteller noe, sier Nicolaysen.

— Unger er sansevare, spesielt i forhold til mor og far. Når de ikke vet hva det er, tenker de lett at det er min skyld. De legger ansvaret på seg selv.

For mødrene blir det dermed også et dilemma om barna bør få vite om det som har skjedd.

— Ved å fortelle det, føler kvinnene at de tar familien på morssiden fra barna. Vi ser av kvinnenes fortellinger at spesielt jenter i tenårene reagerer med sinne når de får vite hva mor har vært utsatt for. De vender seg mot hennes familie, og synes det er dårlig gjort av bestemor, onkler eller tanter ikke å gjøre noe med det. Det vi også ser er at disse unge jentene har hørt om incest. De har vokst opp i et samfunn der det finnes et språk for det som tidligere var tabu, sier, Berit Nicolaysen.

Mannen god støtte

Mennene som ble intervjuet, støttet konen, og var fortvilet fordi hun hadde det vondt. Men de viste ikke det samme personlige sinnet mot overgriperen som tenåringsjentene. Det skuffet kvinnene at mennene ikke sa tydeligere ifra.

— Samtidig tror jeg kanskje at mannen kan fortsette å være en støttende person, nettopp fordi han representerer noe stabilt i et følelsesmessig minefelt, sier Berit Nicolaysen. Hun forteller at hun ble imponert og rørt over den omsorgen mennene viser for sine kvinner.

— Det gjør også inntrykk å oppleve styrken og ressursene hos disse kvinnene og deres partnere. De lever med større belastninger enn mange andre par. Men det har det også gitt dem en slags overlevelsesstyrke og evne til å takle store utfordringer sammen.

Adresseavisen/Bergens Tidende