AGNETHE WEISSER

Nettopp det at barn har så stor rett til å uttale seg om sin egen situasjon, kan dekke over den manglende reelle innflytelsen og muligheten til å delta i samfunnet, tror Anne Trine Kjørholt og Stuart Aitken ved Norsk senter for barneforskning. De er begge — fra hvert sitt geografiske ståsted - med på et internasjonalt forskningsprosjekt om barns rettigheter. Han studerer barn i Mexico. Der jobber de aller fleste, helt fra fire årsalderen. Likevel er ikke bildet entydig negativt.

— Arbeidet gir også en slags makt og verdighet til barna, sier Aitken.

Voksnes saker

I Norge holdes fanen høyt når det gjelder barns rettigheter. Helt fra barnehagen skal de være med på å utforme hverdagslivet. Men hva innebærer det? Anne Trine Kjørholt ser blant annet på hvordan barnets rett til å ta egne valg kan gå på bekostning av deltakelse i et inkluderende fellesskap. Og ifølge forskerne dreier det seg ofte om symbolske rettigheter. Barna kan skyves foran. De uttaler seg. Men det er de voksnes agenda som gjelder. Eller det dreier seg om saker som voksensamfunnet tror er typiske barne- og ungdomssaker.

Forskerne er opptatt av barns muligheter til å delta og være inkludert i samfunnet og i dagliglivet. Og der er hindringene mange, ifølge Kjørholt.

De har liten innflytelse på foreldrenes arbeid. Og selv om mange barn deltar i husholdningen, er det usynlig jobbing. I Norge er en god barndom først og fremst knyttet til lek og barnekultur. Arbeidslivet blir sett på som noe de voksne driver med. For de fleste barn er det en lukket arena.

To verdener

Som forbrukere har barna makt. Og de fleste kommuner har et ungdommens kommunestyre. Men den politiske innflytelsen til de yngste barna er minimal.

— Det handler ikke bare om å kunne snakke, men at de voksne ser barnas tilstedeværelse. På mange måter har vi en verden for barna, og en for de voksne. Det kan være en ulempe for begge parter, sier Kjørholt.

Annerledes er det i Mexico. Der er det faktisk barn som tjener mer enn foreldrene. Og i andre deler av verden - barn som styrer husholdningen.

— De er kompetente sosiale aktører. Og de tar gode beslutninger. Men samtidig er de ofre, med tunge byrder på skuldrene. Her er det ikke noe spørsmål om enten eller. Selvfølgelig skal ikke barnearbeid romantiseres. Og ingen ønsker at barn skal være soldater eller drive med prostitusjon. Men å tro at vi kan avskaffe alt barnearbeid, er en utopi, sier Aitken og Kjørholt.

De antyder:

— Barn i utviklingsland burde få slippe helsefarlig arbeid. Og norske barn burde kanskje få arbeide mer.

Playstation-makt

Norske barn kan i mange tilfeller selv velge hvilken ipod, playstation eller mobil de vil ha. På andre områder er valgmulighetene begrenset.

— De lever et liv som er fylt med aktiviteter og ting. Og de tilbringer masse tid i utdanningsinstitusjoner. Hvor slitne ville ikke vi blitt, med skole, SFO og fritidssysler. Mange barn kan ikke velge å være for seg selv eller rett og slett gjøre ingenting.

Gjennom markedsføring, reklame og ikke minst jevnaldrende blir det lagt føringer for hvordan de skal opptre og hva de skal ha på seg. Kjønnsroller blir tredd nedover dem.

— Hvor langt skal vi gå i å la barna bestemme?

— Vi ser på hvilke rettigheter barna i realiteten har. Hvilke rettigheter de bør ha, er ikke et spørsmål forskerne kan besvare. Det er avhengig av verdier, kultur og moral. Kanskje ønsker ikke alle barn å bestemme så mye. Og hvis ingen lytter til det du har å si, har det liten virkning å få uttale seg.

FORSKER: Anne Trine Kjørholt
agnethe weisser
FORSKER: Stuart Aitken
agnethe weisser